Legene blir ikke enige – foreslår midlertidig innføring av organdonasjonsmetode

Organdonasjonsmetoden «controlled donation after circulatory death» (cDCD) og bruken av denne i et pilotprosjekt ved Oslo universitetssykehus (OUS) har over tid vært gjenstand for kritikk.

I dag brukes metoden «Donation after Brain Death» i Norge. Den innebærer at det påvises såkalt irreversibelt opphør av hjernefunksjonene, mens pasienten ligger på respirator. Den nye metoden cDCD gjelder pasienter som har omfattende hjerneskade, men hvor prosessen mot total ødeleggelse av hjernen stopper opp, slik at DBD ikke blir aktuelt. Ved cDCD erklæres pasienten død etter kontrollert tilbaketrekning av livsforlengende behandling, altså hjerte- og åndedrettsstans ved at respirator kobles fra. 

En slik prosedyre ble først benyttet i et pilotprosjekt ved Oslo universitetssykehus (OUS) som startet i 2009, men da den ble forsøkt spredd til andre sykehus ble den stoppet på grunn av innsigelser. Stridens kjerne er dødskriterer - hva som skal til for å erklære død. Det er reist spørsmål ved om den nye metoden kan svekke tilliten til organdonasjon i befolkningen og om den vil føre til flere donorer, slik det er fremholdt.

Før jul publiserte Folkehelseinstituttet en gjennomgang av metoden. Rapporten slo fast at organdonasjon etter hjertedød ikke er ulovlig, men overlot til det medisinske fagmiljøet å bli enige om dødskriteriene.

I januar bestemte Beslutningsforum at metoden skulle sendes ut på bred, åpen høring– den første i forumets historie. Leder Stig Slørdahl begrunnet behovet for en høring med at saken «har skapt usikkerhet».

Uenighet blant legene

Nå har Legeforeningen avgitt sitt høringssvar om den nye metoden. Det viser at det er så stor uenighet blant legene at foreningen ikke har kunnet lande på et standpunkt:

«I denne aktuelle høringssaken har det fremkommet uenighet om organdonasjonsmetoden cDCD, inkludert den aktuelle cDCD-prosedyren ved OUS, både mellom og innad i fagmiljøene. Dette har gjort det krevende å vekte argumentene for og imot cDCD og utarbeide en omforent høringsuttalelse med et tydelig råd om cDCD bør innføres i Norge eller ikke», skriver foreningen i sitt høringssvar.

Legeforeningen skriver videre at deres underforeninger har blitt oppfordret til å sende inn sine egne høringssvar for å «tilrettelegge for at alle nyanser av for- og motargumenter for innføring synliggjøres».

Samtidig presenterer Legeforeningen en ny løsning: At metoden innføres midlertidig.

Foreslår bruk i begrenset tidsrom

– Det er ikke enighet om denne metoden, og det er heller ikke uventet. Dette er i høyeste grad et etisk spørsmål, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen til Dagens Medisin.

– Derfor er det viktig for oss å synliggjøre uenighetene og dilemmaene, samtidig som vi har foreslått en måte å gjøre dette på som vi mener er en god middelvei.

«Middelveien» Legeforeningen foreslår er å innføre metoden i en begrenset tidsperiode, før det vurderes om den skal innføres permanent. Det er fremholdt at den nye donasjonsmetoden vil føre til flere donorer, men dette er også omdiskutert.

En midlertidig løsning vil «etablere et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å avklare hvorvidt cDCD faktisk gir økt tilgang på organer til donasjon i Norge, samt identifisere og dokumentere pårørendeerfaringer-/effekter og klinikererfaringer-/refleksjoner hos fagmiljø involvert i organdonasjonsprosesser», mener Legeforeningen.

Ikke diskutert i foreningen

Hermansen i Legeforeningen viser til at Systemet for nye metoder åpner for at metoder kan innføres midlertidig for så å revurderes. Det gjøres for legemidler, og Legeforeningen mener at det også bør gjøres i dette tilfellet.

– Det ligger allerede en mulighet i systemet  for en slik løsning, og vi mener at det vil gi svar på noen av spørsmålene som har blitt reist, for eksempel om mangel på kunnskapsgrunnlag og erfaring, sier Hermansen.

– Det er sentralstyret som har landet på løsningen, og den er ikke diskutert ytterligere i foreningen.

– Tror du at en slik midlertidig løsning vil få støtte fra de av medlemmene deres som er kritiske til metoden?

– Jeg vil tro at det vil være ulike syn, også blant dem som er kritiske.

– Forventer dere å få kritikk?

– Vi har gått i bresjen for en åpen prosess siden vi har lagt vekt på at alle skal kunne sende inn sine høringssvar direkte til Beslutningsforum. Samtidig har det vært viktig for oss å ta stilling til spørsmålet. Vi mener at vi på denne måten, ved å skaffe mer kunnskap, kan komme videre.  

Koordinatorene er positive

Utover høringssvaret til Legeforeningen, er det kommet inn ytterligere tre innspill.

Transplantasjonskoordinatorene ved Oslo universitetssykehus (OUS), som er spesialsykepleiere som er bindeledd mellom donorsykehuset og transplantasjonsavdelingen ved OUS, er positive til metoden. Nevrolog Nils Jakob Brautaset anbefaler en annen prosedyre for klinisk undersøkelse av potensielle donorer i sitt høringssvar.

Statens helsetilsyn peker i sitt høringssvar tilbake på fagmiljøene og mener at befolkningens tillit til cDCD vil være avhengig av at det medisinske fagmiljøet samler seg om en felles fortolkning av dødskriteriene.

Utvider høringsfrist

Opprinnelig var høringsfristen satt til 15. april for høringen, men Bestillerforum har nå utvidet fristen til 15. september.

– Klinikere har bedt oss om å få bedre tid fordi de har hendene fulle på grunn av Covid-19. Derfor har vi utsatt høringen, sier Geir Tollåli, leder for Bestillerforum og fagdirektør i Helse Nord til Dagens Medisin.

Det fremgår også av Legeforeningens høringssvar at «koronasituasjonen» har vanskeliggjort foreningens arbeid med høringen på grunn av økt arbeidspress.

Tollåli vil ikke kommentere Legeforeningens høringssvar, og forslag om en midlertidig løsning.

– Vi har ikke tatt stilling til noen av høringssvarene, sier Tollåli og viser til at høringssvar vil vurderes etter høringsfristens utløp.