Protonsenter i Norge: – Et kostbart tiltak har fått gå under radaren

HOTEL BRISTOL (Dagens Medisin): – Beslutningen om å etablere protonsentre i Norge har ikke fulgt prioriteringsprinsippene. Et kostbart tiltak har fått gå under radaren.

Det er konklusjonen i Ingeborg Hagerup-Jenssens masteroppgave om prosessen rundt avgjørelsen om man skal tilby protonbehandling i Norge, avlagt ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

I studien spør hun om et så dyrt tiltak har kunnet gå under radaren tilsynelatende uten å ha oppfylt de kravene man ellers stiller når man skal innføre nye metoder.

–  Mine funn tilsier at prosessen forut for beslutning om å etablere protonsetre i Norge ikke har fulgt prinsippene for rasjonell beslutningsmodell. Alternative tiltak har ikke blitt identifisert, utredet eller vurdert slik man ville forventet, konkluderer Hagerup Jenssen, som presenterte resultatene under Helselederforum i Oslo torsdag.

Hun er utdannet biofysiker, og har jobbet i helseforvaltningen i flere år. Hun har vært ansatt i Helsedirektoratet siden 2002, med et kortere arbeidsopphold i Statens legemiddelverk.

Les masteroppgaven i sin helhet her.

Prosessen, som endte med at Stortinget vedtok at det skal bygges to protonsentre i Norge, ett i Bergen og ett i Oslo, har pågått siden 2009.

Siden den gang har debatten gått varm om hvorvidt man skulle ha protonsenter i det hele tatt, om man skulle ha flere enn ett - og hvor et senter eventuelt skulle ligge.

– Jeg er mest overrasket over at man hoppet over drøftingen av hvorvidt vi skal etablere protonsenter i Norge eller ikke. Man gikk fra at «dette skal vi ikke ha» fordi det manglet klinisk dokumentasjon - til en beslutning om å planlegge bygging, sier Hagerup-Jenssen til Dagens Medisin.

Forhold som ikke faller innenfor den rasjonelle beslutningsprosessen har påvirket beslutningene, viser studien.

– Kreft er jo litt «skummelt», og stråling skjønner ikke folk flest så mye av. Dermed tør kanskje mange politikere ikke å si nei? Det startet jo greit, med at direktoratet skulle utrede, nedsatte en arbeidsgruppe og så videre.

– Departementet fastslo så at det ikke var nok dokumentasjon til at man kunne kjøpe seg inn i svensk anlegg, behandlingen var å anse som klinisk utprøving. Plutselig snur de i 2012. Jeg har ikke funnet dokumentasjon som forklarer denne «kortslutningen», sier hun. 

I masterartikkelen konkluderer Hagerup-Jenssen blant annet:  

– Studien viser klare avvik fra de forventningene man har til en rasjonell beslutningsmodell. Den indikerer at alternative perspektiver kan ha forklaringskraft (myte- og kulturperspektivet), blant annet i form av press fra omgivelsene, symbolpolitikk, «teknologibegeistring» og distriktshensyn. Likevel gjenstår mange «sorte bokser» med tanke på å kunne gi en fullstendig forklaring på hvorfor prosessen har forløpt slik den har. Helseforetakene og utvalgt fagekspertise har åpenbart vært tungt inne i prosessen, og mye har foregått bak lukkede dører. Alternative forklaringer framstår derfor i stor grad som antakelser/hypoteser. 

Og videre:

–  Alle utredninger og planer for bygging baserer seg på pasienttall som tar høyde for stor grad av klinisk utprøvende behandling idet protonterapi kan anses som etablert behandlingsform kun for en liten gruppe pasienter og kreftformer. Å bruke 3 milliarder til tiltak som i stor grad vil være å anse som utprøvende behandling i mange år fremover bryter fundamentalt med de prinsippene man ellers legger til grunn for prioritering og innføring av nye metoder.

Kreftleger og økonomer har i lang tid advart mot at det skal bygges to protonsentre.

Også politikerne har tatt opp saken.

I mars i fjor anbefalte Helse Sør-Øst-direktør Cathrine Lofthus sitt eget styre å redusere størrelsen på det planlagte protonsenteret ved Radiumhospitalet, noe som innebar en innsparing på over 100 millioner kroner, ifølge RHF-et selv.

I juni 2016 kom sluttrapporten om etablering av protonsenter i Norge. 

Rapporten peker på usikkerhet om pasientgrunnlaget og sier at det «mangler tilstrekkelig evidensbasert dokumentasjon for effekten for en del tumorgrupper/diagnoser».
Dessuten heter det i rapporten: For kostnadseffektivitet «må det gjennomføres et omfattende arbeid med kontrollerte studier, og resultater på kortere og lengre sikt må analyseres før disse forholdene er tilstrekkelig avklart».

Til tross for at rapporten, som Sykehusbygg sto bak, har negative konklusjoner, er det altså vedtatt å etablere to sentre i Norge.

Sa nei til metodevurdering
I oktober 2016 sa Bestillerforum nei til å foreta en metodevurdering. 

– Nye Metoder behandler ikke saker med tilbakevirkende kraft og overprøver ikke beslutninger som er tatt av departementet eller bevilgninger som Stortinget har vedtatt, sa leder Bård-Christian Schem i Bestillerforum, til Dagens Medisin.

«Metodevurdering er ikke gjort fordi protonterapi anses som en videreføring av prinsippene ved vanlig strålebehandling, samt at den korte tidsplanen for konseptfasten ikke gjorde det mulig», heter det i rapporten.

Onkolog Andreas Stensvold var den som meldte inn forslaget om metodevurdering høsten 2016.

– Er det riktig å bruke milliardbeløp på en behandling med liten dokumentasjon til et fåtall pasienter som kan få god behandling i Sverige? spurte Stensvold.

Lang prosess
Prosessen med etablering av protonsenter i Norge har pågått siden 2010. Allerede i 2014 advarte Øyvind S. Bruland, overlege ved Radiumhospitalet, mot å etablere et senter i Bergen fordi han mente det er nok med ett senter i Norge.

Les mer: - Uproblematisk pengebruk