Behov for nytenking om global helse

VERDENEN STÅR overfor betydelige demografiske endringer. Vi er mer utsatt for nye infeksjonssykdommer enn noen gang før. Klimaendringene truer med å gjøre alle disse utfordringene enda verre.

Felles samarbeid innen global helse har gitt fremgang. To tiår med investeringer har bidratt til å halvere barnedødeligheten. Men etter hvert som nye helseutfordringer dukker opp, er det nødvendig å revurdere det globale helsesystemet. Vi trenger et system som er egnet til å møte morgendagens utfordringer.

For at universell helsedekning skal bli virkelighet, er store ord og bidrag fra Genève eller New York ikke nok

PRESSET ØKER. Globalt har antallet mennesker som dør av smittsomme sykdommer, sunket betydelig. Det er likevel fortsatt er høyt. Samtidig er antallet av dem som dør for tidlig av ikke-smittsomme sykdommer – som hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og kreft – på vei oppover. Innen 2040 forventes det at ikke-smittsomme sykdommer står for over halvparten av den globale sykdomsbyrden.

Aldrende befolkninger, forurensing, klimaendringer og migrasjon, langvarige konflikter og miljøforringelse forsterker helseutfordringene våre. Til sammen legger dette et økende press på helsesystemer med begrensede ressurser.

Global helse er en sak som angår oss alle. Covid-19-pandemien viste at vår felles helse bare er like sterk som det svakeste helsesystemet. Pandemien har også vært en sterk påminnelse om hvordan ulikhet på virker helse, både i og mellom land.

HJELP TIL ALLE. Uansett hvor folk bor – enten i Kenya eller i Norge – skal alle ha tilgang til grunnleggende helsetjenester og medisiner. Dette er grunnen til at FNs bærekraftmål har et mål om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Det inkluderer arbeid for universell helsedekning, som vil si at alle har tilgang til rimelige helsetjenester av god kvalitet

Innsatsen for universell helsedekning favner bredt. Kvinner som skal føde, må kunne få støtte fra helsepersonell. Barn må vaksineres mot sykdom. Dette favner også bredere enn tilgang til helsetjenester. Det betyr forebygging og beskyttelse mot dårlig helse. Det handler om å redusere risikoen for livsstilsrelaterte sykdommer, og å sikre behandling for tilstander som høyt blodtrykk og diabetes – sykdommer som nå er vanlige i alle land.

Som et globalt fellesskap er vi langt unna å nå dette målet. Erfaringene har vist at det er behov for systemomfattende endring og en ny giv.

ALLIANSE FOR ENDRING. I løpet av de siste to tiårene har bistand til helseinnsats i utviklingsland økt betydelig. De globale helseinitiativene – multilaterale offentlig-/private samarbeid som Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), diagnostikkorganisasjonen FIND, Det globale fondet for å bekjempe AIDS, tuberkulose og malaria, vaksinealliansen Gavi, Global Financing Facility for kvinner, barn, ungdom, og innovasjonsorganisasjonen Unitaid – har bidratt til dette. De har oppmuntret til og sikret økonomiske bidrag, og støttet eller gjennomført tiltak, som tillegg til lands egne nasjonale ressurser, bilateral bistand og innsats fra Verdens helseorganisasjon (WHO), andre FN organisasjoner, Verdensbanken og andre multilaterale utviklingsbanker.

Sammen utgjør alt dette et globalt økosystem av aktører som jobber med land for å investere i og forbedre helse og livskvalitet.

Innsats fra disse ulike partnere har bidratt til store seire. Mødredødeligheten gikk ned med en tredel mellom 2000 og 2020. Forventet levealder økte med mer enn seks år, og antallet dødsfall som følge av hiv/aids ble mer enn halvert i løpet av femten år frem til 2019. De har også fått ned prisen på livsviktige medisiner og bidratt til å utvikle helsesystemer.

NOE MÅ ENDRES. Men samtidig som det globale helseøkosystemet har gjort store fremskritt, har det vokst seg stadig mer fragmentert og komplekst. Dette har konsekvenser på bakken, i land, i byer og på landsbygda. Samlet kan de mange ulike innsatsene bidra til ineffektivitet, overlapping, dobbeltarbeid og høye transaksjonskostnader for alle parter. Noe må endres.

For at universell helsedekning skal bli virkelighet, er store ord og bidrag fra Genève eller New York ikke nok. Hvert enkelt land må ha sin egen, skreddersydde nasjonale plan for helse. Denne må utvikles i og av land, med inkluderende prosesser. Planene må gjennomføres med gradvis styrking av nasjonal egenfinansiering. Og når disse planene er på plass, må det globale giversamfunnet anerkjenne og støtte dem. Vi kan ikke iverksette eller påtvinge land tiltak som ikke er i tråd lands egne planer, eller introdusere separate planer og programmer.

INITIATIVET. Mens lærdommene fra covid-19-pandemien fortsatt er ferske, mener vi at det er på tide å vurdere hvordan det globale helseøkosystemet, og dets finansiering, best kan møte dagens og morgendagens helseutfordringer.

Dette er grunnen til at Kenya og Norge leder prosessen «Future of Global Health Initiatives».

Vi ser nå på hvordan det globale helsesystemet kan fungere mer virksomt, effektivt og rettferdig. Det må støtte lands innsats for å styrke sine helsesystemer, særlig primærhelsetjenester – og bygge lokal kapasitet basert på lokale behov samt å utvikle finansieringsordninger for universell helsedekning.

PERSPEKTIVET. For at universell helsedekning skal oppnås, må den til syvende og sist være selvfinansiert av land. Den må også kunne svare på klimakrisen, være tilpassingsdyktig og ha motstandskraft. Dette vil ta tid, og det trenger et langsiktig perspektiv. Det krever også at det globale samfunnet utfordrer status quo. Vi kan ikke finansiere spesifikke helseprogrammer langveisfra – og som årlige tilbakevendende kostnader. Land må selv være i førersetet og må styrker sin egen helsefinansiering som et viktig middel til økonomisk utvikling.

Dette blir krevende. Det vil ta tid. Men vi må holde fast ved et mål om en verden der alle mennesker, uansett hvem de er, eller hvor de er født, kan få tilgang til helsevesenet de trenger på stedet der de bor. Ved å gjøre dette, kan vi skape de motstandsdyktige og rettferdige helsesystemene som en verden i endring krever.

Pandemien har vist oss at dette er noe vi alle vil tjene på.

Tilleggsinformasjon: Denne kronikken er tidligere publisert i The Telegraph.