NEKTES BEHANDLING: Når alvorlig syke pasienter nektes behandling i utlandet, kan det være brudd på EØS-avtalen, skriver Kreftforeningen.

Behandlingsnekt i utlandet kan bli den neste EØS-skandalen

ESA har saksøkt den norske stat fordi pasienter nektes utenlandsbehandling de kan ha rett på. Hvis ikke myndighetene tar grep nå, kan de i ytterste konsekvens få flere liv på samvittigheten.

Publisert
Ingrid Stenstadvold Ross er generalsekretær i Kreftforenigen

HVIS DU FÅR KREFT, får du nesten alltid hjelp i verdensklasse på norske sykehus. Men noen ganger finnes det en behandling som bare er tilgjengelig i utlandet, som kan gjøre deg frisk og som du kan ha krav på. Problemet er at det norske lovverket er så strengt at du ikke får den. 

DET ER GRUSOMT å være rammet av en alvorlig og dødelig sykdom og vite at det finnes en behandling som gir håp, men som du ikke får. Vi forstår fortvilelsen, sinnet og avmakten norske pasienter kjenner på i en slik situasjon.

EN AV DISSE PASIENTENE er «Lars». Han betalte selv 900 000 kroner av familiens oppsparte midler for kreftbehandling i Tyskland da norsk helsevesen ikke lenger kunne hjelpe ham. Det er ikke Norge verdig, og saken til «Lars» er dessverre ikke unik. Kreftforeningen møter og hjelper regelmessig mennesker i samme situasjon.

Dette kan være opptakten til en ny politisk storskandale.

NÅ HAR HELDIGVIS flere enn oss reagert så kraftig at det får konsekvenser. ESA (Efta Surveillance Authority), som passer på at EØS-avtalen etterleves av medlemslandene, har siden 2009 reagert på at de norske reglene for behandling i utlandet er for strenge. Norske myndigheter har fått mulighet til å endre loven slik at den samsvarer med EU-retten, uten å komme i mål. I slutten av juli saksøkte derfor ESA Norge.

DETTE KAN VÆRE OPPTAKTEN TIL en ny politisk storskandale. Striden mellom ESA og den norske stat har mange likhetstrekk med den såkalte NAV-skandalen hvor mennesker urettmessig mistet ytelser, fikk bøter eller fengselsstraff. Vi hadde håpet og trodd at norske myndigheter hadde lært av den erfaringen. Granskningen av NAV-skandalen viste at norsk lov ikke var tilstrekkelig tilpasset EØS-retten. Den avdekket også manglende kunnskap og oppmerksomhet om generell EØS-rett. I det nye søksmålet peker ESA på det samme.

Nok en gang bryter vi forpliktelsene vi har inngått og begrenser enkeltpersoners rettigheter. Det er ekstra alvorlig når det er snakk om liv og død.

DET ER ALARMERENDE at norske myndigheter tilsynelatende er i ferd med å gjøre samme feil på nytt, til tross for flere advarsler og mulighet til å korrigere kursen. Nok en gang bryter vi forpliktelsene vi har inngått og begrenser enkeltpersoners rettigheter. Det er ekstra alvorlig når det er snakk om liv og død.

ESA PEKER PÅ at de norske reglene er uklare og upresise, slik Kreftforeningen har forsøkt å forklare politikerne i en årrekke. Dette gjør det vanskelig for leger og pasienter å forstå dem og få oppfylt sin rett til livsviktig behandling.

VI VET ENNÅ IKKE når saken skal behandles i rettssalen, men det er ingen grunn til å vente: Norske helsemyndigheter må iverksette endringer umiddelbart, slik at de ikke får flere skjebner på samvittigheten. En fellende dom i EU-domstolen vil være et pinlig mageplask for myndighetene, men først og fremst svært trist for alle de syke som ikke har fått behandlingen de har rett på. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS