Behandling for angst: Wiborg åpnet slusene
- Da vi åpnet Kompetansesenteret på Gaustad, var det som å åpne en sluse, sier sjefpsykolog Ida Wiborg, Klinikk for psykiatri, Aker sykehus. Kompetansesenteret er alene i Norge om et spesialtilbud for angst-lidelser. Hvert år får omkring 150-200 pasienter hjelp her.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Kompetansesenteret, som ligger på Gaustad utenfor Oslo, har tatt i bruk nye psykoterapimetoder som er utviklet i USA og England. Pasientene får psykoterapi alene eller i grupper. I tillegg får de behandling med medisiner etter behov. Ofte er medisiner nødvendig for å klare å komme i gang med behandlingen.
- Noe av hovedtanken er korte behandlingsperioder. Ved gruppebehandling av sosial fobi og panikklidelse møter vi pasientene 12-20 ganger i ukentlige sesjoner. Pasienter med tvangslidelse har et mer intensivt opplegg med to timer to ganger i uken eller mer. Pasientene følges opp inntil et halvt år etter avsluttet behandling, forteller sjefpsykolog og daglig leder Ida Wiborg ved Kompetansesenteret.
Antallet mennesker med tvangslidelse som søker behandling øker. Denne gruppen har liten nytte av samtaleterapi. Ved Kom-petansesenteret behandles disse med en metode som kalles eksponering med respons-prevensjon. Dette er en intensiv behandling, som kan bety at pasienten er til behandling tre til fire dager i uken i noen uker. I denne behandlingen blir de gradvis eksponert for situasjoner der de forhindres i å utføre ritualene sine.
- Mange av dem som kommer til behandling hos oss, har tidligere fått behandling med både medisiner og terapi, men uten tilstrekkelig effekt. I stor grad er vi et tilbud til dem som ellers ikke får adekvat behandling, sier Wiborg.
Liten hjelp i medisin alene
I fjor høst disputerte Ida Wiborg på temaet behandling av pasienter med panikkangst. Dette er en vanlig form for angstlidelse. Den kjennetegnes ved plutselige, uventede anfall av hjertebank, svimmelhet og følelsen av ikke å få puste. Mange har i tillegg agorafobi, som i hovedsak er angst for å befinne seg på offentlige steder. Studien omfattet 44 pasienter som ble fulgt i halvannet år. Behandlingen besto av medikamenter alene eller kombinert med individualterapi. Ved oppfølging etter halvannet år, var 80 prosent av de pasientene som hadde fått kombinert behandling, bra. I kontrollgruppen, som kun fikk medikamenter, var tilbakefallsprosenten stor bare 25 prosent av disse var blitt friske. - Det gode resultatet tillegges kombinasjonen av medisin og dynamisk korttidsterapi, forteller Wiborg. En vesentlig faktor er også pasientenes egeninnsats ved å våge å sette grenser og vise følelser. Sosial angst er underbehandlet
Sosial angst kalles ofte den «oversette» lidelsen og rammer omkring 13 prosent av normalbefolkningen, men knapt en tredel får hjelp. - Vi regner med at bare fire prosent av personer med sosial angst får behandling. Dette skyldes blant annet mangel på psykiatrisk helsepersonell med nødvendig ekspertise, samt at de som rammes ikke tror det er hjelp å få, sier sjefpsykolog Ida Wiborg. Pasienter med sosial angst er en av de gruppene som tilbys behandlingen ved Kompetansesenteret. Mennesker med sosial angst kjennetegnes ved overfølsomhet for negative vurderinger fra andre, og de trekker seg derfor unna situasjoner hvor de opplever å kunne bli kritisk gransket. De mest typiske situasjonene er å spise lunsj i kantinen, ringe eller snakke med fremmede personer, si noe i en møtesammenheng, prøve klær, skrive navnet sitt mens andre ser på, gå i selskap, arbeide og studere i grupper. Noen har angst for å sitte i et venterom, og av forståelige grunner oppsøker de derfor heller ikke lege for plagene sine. Gjennom forløpet av sosial fobi utvikler 70 til 80 prosent av pasientene andre psykiske lidelser. Blant de vanligste lidelsene er spesifikk fobi, agorafobi, alkoholmisbruk og alvorlig depresjon. I USA er mer enn 20 prosent av pasienter med sosial fobi avhengig av uføretrygd eller stønad fra sosialkontoret. »Panikkangst-skole» for psykologer
- Hvordan formidler dere metodene og erfaringene deres til kolleger andre steder i landet? - Kompetansesenteret har årlige seminarer om angstlidelser, og både interessen og oppmøtet har vært stort. Vi har også hatt egen »tvangslidelse-skole» for psykologer og leger i 2. linjetjenesten, og håper at vi skal få til en tilsvarende »panikkangst-skole», forteller Wiborg, som også understreker betydningen av å få behandlingsmetodene ut til barnepsykiatrien. - Vi skulle gjerne jobbet mer med kunnskapsformidling, men vi har rett og slett ikke råd til å bruke mer tid på det. Takstene ikke tilpasset ny behandling Kompetansesenteret for angstlidelser får refundert bare en liten del av de reelle behandlingsutgiftene. - Takstene for offentlig refusjon bør tilpasses slik at det er økonomisk mulig å drive den behandlingen som trengs. Situasjonen i dag er ganske fortvilet. Gruppeterapitimene krever to terapeuter, ikke minst fordi vi trenger begge kjønn representert. Gruppeterapien strekker seg over to og en halv time, men det offentlige dekker imidlertid bare én konsultasjon og én terapeut, uansett hvor lenge den varer. - Kompetansesentra og psykiatriske poliklinikker burde kanskje hatt et eget takstsystem som gir rom for de nye behandlingsmetodene for angstlidelser, mener Wiborg. I det lange løp vil dette svare seg økonomisk. Mange pasienter er sykmeldte, en del er på attføring, og noen er trygdet. Med intensive behandlingsformer kommer de ofte raskere tilbake i arbeid. Opphav:
I fjor høst disputerte Ida Wiborg på temaet behandling av pasienter med panikkangst. Dette er en vanlig form for angstlidelse. Den kjennetegnes ved plutselige, uventede anfall av hjertebank, svimmelhet og følelsen av ikke å få puste. Mange har i tillegg agorafobi, som i hovedsak er angst for å befinne seg på offentlige steder. Studien omfattet 44 pasienter som ble fulgt i halvannet år. Behandlingen besto av medikamenter alene eller kombinert med individualterapi. Ved oppfølging etter halvannet år, var 80 prosent av de pasientene som hadde fått kombinert behandling, bra. I kontrollgruppen, som kun fikk medikamenter, var tilbakefallsprosenten stor bare 25 prosent av disse var blitt friske. - Det gode resultatet tillegges kombinasjonen av medisin og dynamisk korttidsterapi, forteller Wiborg. En vesentlig faktor er også pasientenes egeninnsats ved å våge å sette grenser og vise følelser. Sosial angst er underbehandlet
Sosial angst kalles ofte den «oversette» lidelsen og rammer omkring 13 prosent av normalbefolkningen, men knapt en tredel får hjelp. - Vi regner med at bare fire prosent av personer med sosial angst får behandling. Dette skyldes blant annet mangel på psykiatrisk helsepersonell med nødvendig ekspertise, samt at de som rammes ikke tror det er hjelp å få, sier sjefpsykolog Ida Wiborg. Pasienter med sosial angst er en av de gruppene som tilbys behandlingen ved Kompetansesenteret. Mennesker med sosial angst kjennetegnes ved overfølsomhet for negative vurderinger fra andre, og de trekker seg derfor unna situasjoner hvor de opplever å kunne bli kritisk gransket. De mest typiske situasjonene er å spise lunsj i kantinen, ringe eller snakke med fremmede personer, si noe i en møtesammenheng, prøve klær, skrive navnet sitt mens andre ser på, gå i selskap, arbeide og studere i grupper. Noen har angst for å sitte i et venterom, og av forståelige grunner oppsøker de derfor heller ikke lege for plagene sine. Gjennom forløpet av sosial fobi utvikler 70 til 80 prosent av pasientene andre psykiske lidelser. Blant de vanligste lidelsene er spesifikk fobi, agorafobi, alkoholmisbruk og alvorlig depresjon. I USA er mer enn 20 prosent av pasienter med sosial fobi avhengig av uføretrygd eller stønad fra sosialkontoret. »Panikkangst-skole» for psykologer
- Hvordan formidler dere metodene og erfaringene deres til kolleger andre steder i landet? - Kompetansesenteret har årlige seminarer om angstlidelser, og både interessen og oppmøtet har vært stort. Vi har også hatt egen »tvangslidelse-skole» for psykologer og leger i 2. linjetjenesten, og håper at vi skal få til en tilsvarende »panikkangst-skole», forteller Wiborg, som også understreker betydningen av å få behandlingsmetodene ut til barnepsykiatrien. - Vi skulle gjerne jobbet mer med kunnskapsformidling, men vi har rett og slett ikke råd til å bruke mer tid på det. Takstene ikke tilpasset ny behandling Kompetansesenteret for angstlidelser får refundert bare en liten del av de reelle behandlingsutgiftene. - Takstene for offentlig refusjon bør tilpasses slik at det er økonomisk mulig å drive den behandlingen som trengs. Situasjonen i dag er ganske fortvilet. Gruppeterapitimene krever to terapeuter, ikke minst fordi vi trenger begge kjønn representert. Gruppeterapien strekker seg over to og en halv time, men det offentlige dekker imidlertid bare én konsultasjon og én terapeut, uansett hvor lenge den varer. - Kompetansesentra og psykiatriske poliklinikker burde kanskje hatt et eget takstsystem som gir rom for de nye behandlingsmetodene for angstlidelser, mener Wiborg. I det lange løp vil dette svare seg økonomisk. Mange pasienter er sykmeldte, en del er på attføring, og noen er trygdet. Med intensive behandlingsformer kommer de ofte raskere tilbake i arbeid. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fakta / Kompetansesenteret for angstlidelser
Kompetansesenteret for angstlidelser, Klinikk for psykiatri, Aker sykehus, har evidensbasert behandling som utgangspunkt. Det innebærer at man bruker metoder som er prøvet ut i vitenskapelige studier. Senteret har vært i full drift fra 1. september 1996. Pasienter er til nå blitt henvist fra alle landets fylker, så nær som Rogaland, men de fleste kommer fra Oslo og Akershus. Senteret tar sikte på å avgrense tilbudet til Oslo og de omliggende fylkene på Østlandet.
Senteret har hittil behandlet mennesker med følgende angstlidelser:
- Sosial fobi - Generalisert angst (bekymringsangst eller GAD) - Tvangslidelse (Obsessive compulsive disorder/OCD) - Panikklidelse - Agorafobi - Spesifikk fobi Sosial fobi rammer omkring 13 prosent av befolkningen, spesifikk fobi 10 prosent, GAD 5 prosent, panikklidelse 3 prosent og tvangslidelse 2,5 prosent. |
Psykiatribilag, Dagens Medisin08/00
Lisbeth Nilsen
