Med omlegging av basistilskuddet er hele lønnsoppgjøret for fastlegene låst

St.meld. 23 /24-25) ble lagt frem umiddelbart før påskeferien og skal behandles av Stortinget i løpet av våren. Meldingen inneholder flere elementer, men et sentralt element er omlegging av finansiering for fastleger fra i dag 70/30 for aktivitet/grunnfinansiering til 60/40. Grunnfinansiering er det som kalles basistilskudd og er et beløp per pasient som tidligere var flatt, men som nå beregnes ut ifra en kompleks formel basert på alder, kjønn og sykelighet. Basistilskuddet har vært omdiskutert blant fastleger fordi man nå ikke lenger vet hva man kan forvente i utbetaling per mnd og fordi tilskuddet varierer ganske mye fra lege til lege uavhengig av aktivitet. Lønn for to leger på samme kontor med like mange arbeidstimer per mnd kan variere med opptil 30-40 000 per mnd. Fordi ordningen ble finansiert med ekstra midler, har allikevel ordningen overlevd da de fleste gikk opp i inntekt. 

Endring av basistilskudd har gjort det mer lønnsomt med lange pasientlister, mens leger med korte lister får mye mindre utbetalt. Denne trenden vil forsterkes med foreslåtte endringer. Lange lister betyr at legen må enten ha økt ventetid på time, eller tilby kortere timer for å dekke pasientbehovet. Det er vanskelig å se at dette støtter Vestres intensjon om et bedre tilbud for pasienter med større behov (kronisk syke; komplekse problemstillinger). 

For sent å snu

Staten har bestemt at endringen skal starte allerede i år dvs før meldingen er behandlet i Stortinget. Når normaltariffen er endret, vil det være tilnærmet umulig for stortinget å reversere prosessen, selv om det er fremmet en rekke kritiske kommentarer fra legeforeningen og andre aktører i forkant og jeg finner det sterkt betenkelig at lovgiver på denne måten hindres i å utøve sin rolle, og at regjeringen saboterer muligheten for en god debatt om hvor vi bør gå videre. 

Foreslått endring i år er på 4 prosent dvs en økning i basis fra 30 til 34  prosent. Dette kan synes beskjedent, men betyr at hele lønnsoppgjøret for leger i allmennpraksis er låst, og man skal forhandle om reduksjon i takster og ikke takstøkning. Hvilken konsekvens har dette? 

1. Konsultasjonstakst og takster med egenandel er tilnærmet låst. Det betyr at nær all takstreduksjon må tas fra prosedyretakster. Dette vil gjøre det lite lønnsomt å gjøre prosedyrer utenfor sykehus. De fleste prosedyrer går i dag i nær 0 i inntekt for legen (kostnad lik inntekt), og nå vil de gi negativ inntekt. For fastlegen vil det derfor være mer lønnsomt med mange korte konsultasjoner uten at det gjøres prosedyrer, og evt prosedyrer henvises videre. Økt stimulering til E-konsultasjoner som meldingen legger opp til vil forsterke dette ytterligere. Endringen kan derfor gi et betydelig økt press på spesialisthelsetjenesten. Siden det ikke er noe vesentlig ledig kapasitet der, vil dette også gi et sterkt stimuli til økt bruk av helprivate tjenester for pasienter med god økonomi/privat forsikring/2-delt helsetjeneste. 

2. Som spesialist i avtalepraksis er det en bekymring at vi deler mange prosedyretakster med fastlegene og at reduksjon vil gi et utilsiktet overslag. Dette kan selvsagt løses med å justere andre takster opp, men spesielt såkalte prosedyrefattige fag kan komme dårlig ut. En generell økning av konsultasjonstakster kan bedre dette, men vil gi betydelig inntektsøkning til de fagområdene som allerede tjener mest som neppe er statens intensjon. 

3. Ordningen vil bli geografisk utfordrende. Spesielt i Nord-Norge, men også i distriktene i resten av landet, har det blitt vanlig med såkalt nordsjøturnus og mange steder vikarordninger. Det har vært vanlig at legen får takster, mens kommunen beholder driftstilskudd og tar lønn og personalansvar for staben på kontoret. Disse legen kan få en kraftig lønnsreduksjon (flere hundre tusen i årslønn), og det er fare for betydelige utfordringer i primærhelsetjenesten i enkelte regioner. Rekruttering av vikarer vil bli vanskelig. Leger i små kommuner har ofte korte lister, og det kan bli press i retning svært dyre fastlønnsavtaler som kan utfordre kommuneøkonomi. Dette kan på sikt stimulere til kommunesammenslåing. 

Etterlyser drøfting av konsekvenser

Jeg ønsker derfor at Stortinget snarest mulig bør drøfte konsekvensen av dette, og gjerne før årets forhandlinger starter og gir følgende utfordring til partiene: 

Borgerlige partier (FRP; H; V; KRF)- Er dere fornøyd med en ordning som flytter kostnader og belastning til spesialisthelsetjenesten og reduserer samlet effektivitet? 

SP: Er dere fornøyd med et forslag som setter primærhelsetjenesten i distriktene i spill og truer kommuneøkonomi? En løsning for å forebygge dette vil være kommunesammenslåing, men kan dere akseptere dette? 

SV/Rødt: Dere ser en ordning som stimulerer til 2-delt helsetjeneste og mer privat tjeneste samt økt geografisk ulikhet. Er dette greit? 

AP: Er det så viktig for dere å gjennomføre dette at dere er villig til å utfordre Stortinget for å få det gjennomført, eller har dere (Vestre) blitt litt blendet av et overbevisende byråkrati som sterkt misliker insentiver til aktivitet og primært ønsker kostnadskontroll? 

Vi er mange som venter på svar, men tiden renner raskt ut.

Oppgitte bindinger: Kronikkforfatteren er styremedlem i Praktiserende Spesialisters Landsforening og deltager i tariffutvalg DNLF (avtroppende i begge tilfeller). Han sitter også i styret i Sør-Trøndelag Legeforening i egenskap av leder PSL Sør-Trøndelag.

Rettssak om Helse Sør-Østs anbudskonkurranse for tverrfaglig rusbehandling

Mener forhandlinger tar unødvendig lang tid i saker med klart utfall