
En barselomsorg for fremtiden – hvordan sikre kvalitet og kapasitet?
En bærekraftig løsning for hjemmefødsler i offentlig regi vil kreve både økt rekruttering av jordmødre og smartere bruk av helsepersonell som allerede arbeider i barselomsorgen.
Barselomsorgen i Norge er under press. Mangel på jordmødre, travle fødeavdelinger og en voksende interesse for hjemmefødsler, utfordrer hvordan helsetjenestene for kvinner, nyfødte og deres familier organiseres. Vi mener det er avgjørende å styrke jordmorkompetansen innen barselomsorgen gjennom økt rekruttering og bedre tilrettelegging av arbeidssituasjonen for jordmødre. Samtidig ser vi et behov for å styrke kompetansen til annet helsepersonell som arbeider på barselavdelinger, slik at det kan sikres høy kvalitet og likeverdig barselomsorg for alle. Per i dag ansettes flere sykepleiere på barselavdelinger uten formell videreutdanning innen barselomsorg, noe som kan true kvaliteten på tjenestene og dermed også pasientsikkerheten. Spørsmålet er: Hvordan sikre en bærekraftig, trygg og kompetent barselomsorg i fremtiden?
Hjemmefødsler – en løsning eller en ny utfordring?
Hjemmefødsler har fått økt oppmerksomhet de siste årene, og forskere har pekt på at dette kan være ressursbesparende[1] forutsatt at samme team jordmødre har ansvar for fødsler på sykehus og i hjemmet. Det fremstår uklart om- og hvordan tilbudene skal organiseres. Jordmødre må være til stede i hjemmet over lengre tid under en hjemmefødsel, samtidig som bemanningen på sykehusets føde- og barselavdelinger allerede er presset. Hvordan er det mulig å gi tilstrekkelig ressurser til begge deler?
Dersom hjemmefødsler skal tilbys som et reelt tilbud for alle som ønsker det i offentlig regi, må det vurderes tilrettelegging gjennom organisering og fordeling av oppgaver i fødsels- og barselomsorgen. En bærekraftig løsning vil kreve både økt rekruttering av jordmødre og smartere bruk av helsepersonell som allerede arbeider i barselomsorgen.
Mangel på jordmødre – en varslet krise
Jordmormangelen er ikke ny, men konsekvensene blir stadig mer synlige. Flere sykehus ansetter sykepleiere på barselavdelinger i mangel av jordmødre. Intern opplæring varierer, og det finnes i dag ingen nasjonal videreutdanning for helsepersonell på høgskolenivå innen barselomsorg.
Akershus Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus har i samarbeid med Lovisenberg Diakonale Høgskole, derfor tatt initiativ til å utvikle en videreutdanning i barselomsorg på høgskolenivå. Målet er ikke å erstatte jordmødre, men å sikre at helsepersonell som allerede arbeider på barselavdelinger har formell kompetanse til å yte trygg og faglig forsvarlig omsorg til kvinner, barn og familie.
Oppgavefordeling i helsevesenet – en vei videre?
Det er en stor utfordring i barselomsorgen at oppgaver løses og fordeles mellom ulike yrkesgrupper[2]. Det må sikres at jordmødrene anvender sin spesialkompetanse på fødsel og kompliserte barseltilfeller. Sykepleiere med formalisert videreutdanning kan ivareta barselkvinner, barn og familier med ukompliserte forløp på en trygg og kvalitetsmessig god måte.
Vi vil samtidig understreke viktigheten av å ha fokus på hvordan samfunnet løser jordmormangelen og utdanner tilstrekkelig antall jordmødre for fremtiden. Rekruttering til jordmorutdanningen er god, men kapasiteten i utdanningene er begrenset, blant annet på grunn av mangel på praksisplasser ved føde- og barselavdelinger. Dette er en strukturell utfordring som må adresseres dersom det skal sikres tilstrekkelig bemanning i årene som kommer.
Hva må gjøres?
For å sikre en trygg og bærekraftig barselomsorg, må det: 1) Satses på rekruttering av jordmødre, og vurderes nye løsninger knyttet til praksisplasser, 2) Etableres en nasjonal videreutdanning i barselomsorg på høgskolenivå for å sikre at helsepersonell ved barselavdelinger innehar formell kompetanse på å yte faglig forsvarlig omsorg til denne gruppen, 3) Arbeides for en bedre oppgavefordeling mellom jordmødre, sykepleiere og barnepleiere, slik at jordmødre kan bruke sin spesialkompetanse der den trengs mest.
Barselomsorgen er en sentral del av kvinners helsetilbud og har stor betydning for familier og samfunn. Skal det sikres kvalitet og trygghet i fremtiden, er det vesentlig å tenke nytt og finne nye løsninger knyttet til organisering, oppgavefordeling og utdanning. Barselkvinner, barna og familiene deres har krav på helsetjenester av høy kvalitet til enhver tid. Derfor er det på høy tid å skape gode løsninger for fremtiden.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Utvidet forfatterliste:
Siren Eriksen
(Instituttleder master-etter og videreutdanningene ved Lovisenberg diakonale høgskole)
Linda Merete Aasen
(Avdelingsleder føde-barselavdelingen Akershus Universitetssykehus)
Hildegunn Erichsen Faraas
(Assisterende divisjonsdirektør, kvinneklinikken Akershus Universitetssykehus)
Jeanette Lillesø
(seksjonsleder, Akershus Universitetssykehus)
Therese Myhre
(Fagjordmor, Akershus Universitetssykehus)
Anne Lene Sørensen
(Førstelektor i stab til rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole)
Mari Oma Ohnstad
(Førsteamanuensis og programansvarlig ved Lovisenberg diakonale høgskole)
[1] Joranger, Pål; Huitfeldt, Anette Schaumburg; Bernitz, Stine; Blix, Ellen (2024). Cost minimisation analyses of birth care in low-risk women in Norway: a comparison between planned home birth and birth in a standard obstetric unit. 16 s. BMC Health Services Research. Vol. 24. https://doi.org/10.1186/s12913-024-11631-7
[2] NOU 2023:4 Tid for Handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet