Hvor er fødekulturen i de nordiske landene på vei?

De nordiske landene regnes som de tryggeste i verden å føde i. Dødelighet for mor og barn har vært stabilt lav i mange år. Likevel ser vi, som i resten av verden, at andelen medisinske inngrep under fødsel øker i alle de nordiske landene. Flere induksjoner, flere epiduralbedøvelser, mer medisinering, og færre fødsler uten inngrep. I Danmark og Sverige stiger antall keisersnitt.

Gravide og fødende ønsker høy sikkerhet, men de fleste ønsker også en normal graviditet og, en fødsel uten inngrep. Fødselsopplevelsen bærer man med seg gjennom hele livet, og en positiv opplevelse er viktig for starten av foreldreskapet. Når paret føler trygghet under fødselen, og den fødende opplever å mestre en krevende, men meningsfull oppgave, styrkes selvtilliten til å håndtere foreldrerollen.

Tillit til egne evner

Den fysiologiske fødselsprosessen fremmes når kvinnens har tillit til egne evner. Dette kan styrkes gjennom fødselsforberedelse, slik at kvinnen går inn i fødselen med tro på at kroppen vet hva den skal gjøre. En slik fødsel, der kroppen selv starter prosessen og fødselen får utvikle seg med ro og trygghet, støttes av jordmødrenes fagkunnskap.

Utviklingen mot flere inngrep og medisinbruk har også økonomiske konsekvenser. Forskning viser at jordmorstyrte fødsler reduserer antall inngrep. Lavrisikofødsler på fødestuer eller hjemme er betydelig rimeligere enn fødsler på spesialiserte avdelinger, selv når beredskap for overflytting eller akutt keisersnitt tas med i regnestykket.

Er økt frekvens av inngrep en uunngåelig del av utviklingen? Kan den skyldes flere eldre fødende, medisinske risikofaktorer, overvekt eller ønsket om keisersnitt? WHO understreker at en keisersnittfrekvens over 10–15 prosent ikke reduserer dødeligheten for mødre eller barn. Samtidig kan hyppigere igangsettinger føre til lengre fødsler og dermed økt behov for inngrep.

Unødvendige inngrep

Kvinner som ønsker keisersnitt, eller vil føde hjemme uten helsepersonell, gjør det ofte på grunn av negative opplevelser fra tidligere fødsler. Mange beskriver manglende kommunikasjon som den viktigste årsaken. De følte seg ikke sett eller hørt, og opplevde at inngrep og smerter ikke ga mening. Dette er noe helsesystemet kan bli bedre på, samtidig som vi beholder høy sikkerhet og fokuserer på en bedre fødselsopplevelse.

Er det mulig å redusere inngrepsfrekvensen, slik at vi bare utfører de absolutte nødvendige inngrepene, samtidig som vi både sparer penger og jobber mot en bedre fødselsopplevelse?

Svaret er ja. Det er store forskjeller i inngrepsfrekvensen mellom ulike fødeavdelinger i de nordiske landene, selv om avdelingene har sammenlignbare forutsetninger og samme mål: sikkerhet og en god fødselsopplevelse. Dette peker på at forskjellene handler mer om fødekultur enn om kvinnene selv. Fødekulturen påvirker tilnærmingen til fødsler både nasjonalt og lokalt. Den avgjør hvor høy verdi man tillegger en inngrepsfri fødsel og en positiv fødselsopplevelse. I Danmark varierer keisersnittfrekvensen fra 13–24 prosent mellom avdelinger, i Sverige fra 14–27 prosent, i Norge fra 13–19 prosent, og i Finland fra 15–25 prosent. Island, med en mer ensartet fødekultur, har en jevnere frekvens på 16–18 prosent.

En positiv fødselsopplevelse for mor

I 2024 bør vi ikke bare fokusere på barnets fysiske helse som det primære målet for en fødsel. WHO fremhever viktigheten av å redusere unødvendige inngrep og sikre en positiv fødselsopplevelse for mor. En god opplevelse er grunnleggende for overgangen til foreldreskap og fremmer morens trivsel og evne til å knytte bånd til barnet.

Fremtidens fødselshjelp bør balansere sikkerheten for mor og barn med kvaliteten på fødselsopplevelsen og kvinnens langsiktige helse. Ved å redusere unødvendige inngrep, kontrollere kostnader og prioritere helhetlig trivsel kan vi skape en bærekraftig, trygg og styrkende fødekultur. Hver fødsel bør være en positiv opplevelse der den fødende får kontinuitet i omsorgen og mulighet til å ta informerte valg.

Hva kan vi gjøre? Vi kan innføre flere tilbud der kvinnen får kontinuerlig omsorg gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Fastleger og jordmødre i svangerskapsomsorgen kan legge vekt på tiltak som kan gjøre kvinnen trygg. Leger og jordmødre på sykehus bør anerkjenne verdien av inngrepsfrie fødsler og unngå unødvendige inngrep, som for eksempel medisinsk igangsetting, oxytocinstimulering eller keisersnitt uten medisinsk grunn. Kompetanse på vaginal fødsel ved seteleie og alternative metoder for fosterovervåking kan styrkes. Kvinner med tidligere traumatiske fødselsopplevelser bør få støtte til å føle trygghet ved neste fødsel. Forebyggende arbeid kan redusere risikoen for traumatiske fødsler. Samarbeid mellom leger og jordmødre om nasjonale retningslinjer bør styrkes, slik at flere jordmødre deltar i utarbeidelsen.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.

Rebecka Dalbye, jordmor, PhD, førsteamanuensis, OsloMet

Ellen Blix, jordmor, Professor, OsloMet

Kamilla Groenemeijer Nielsen, Overlege i obstetrikk, Slagelse, Danmark

Charlotte Elvander, jordmor, PhD, BB Stockholm/Karolinska Institutet, Sverige

Hanna Ulfsdottir, jordmor, PhD, førsteamanuensis, Karolinska Institutet, Sverige

Helga Gottfreðsdóttir, jordmor, Professor, University of Iceland, Island

Emma Marie Swift, jordmor, PhD, førsteamanuensis, Reykjavík Birth Centre/University of Iceland, Reykjavík Birth Centre, Island

Eva Rydahl, jordmor, PhD, førsteamanuensis, Københavns Professionshøjskole, Danmark

Rikke Damkjær Maimburg, jordmor, Professor, Aarhus Universitetshospital & Aarhus University, Danmark