Flere tenåringsjenter får antidepressiva

Ifølge nye tall fra Reseptregisteret var det 257 flere jenter i alderen 15-19 år som hentet ut minst én resept på antidepressiva i fjor enn året før. Antallet brukere i fjor var 4321, og regnet i antall pr. tusen innbyggere, betyr det en økning på seks prosent.
Siden 2005 har antallet unge jenter i denne aldersgruppen økt med 60 prosent.
Hos gutter har forbruket i samme periode økt med 40 prosent, mens det ikke var noen økning fra 2013 til 2014. I fjor fikk 1830 gutter i alderen 15-19 antidepressiva.

Uttrykk for at de strever
Fastlege i Lillestrøm og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ole Rikard Haavet, sier at bruken av antidepressiva helt klart er et uttrykk for at mange unge jenter strever tungt med livet sitt. Dette har også nyere norsk forskning vist.
Men han mener ikke nødvendigvis at for mange får medisiner.
Ingen lettvinn løsning
– Det er den relative økningen som er stor, ikke økningen i absolutte tall. Mange erkjenner i dag at det er forhold i samfunnet som er svært utfordrende for jenter. Vi har lavere forbruk enn i Sverige og Danmark, og kanskje er det viktig å spørre om vi behandler for få. Økningen i tallene på jenter som mottar antidepressiva kan være et uttrykk for at flere får adekvat hjelp, sier Ole Rikard Haavet til Dagens Medisin.
Han legger til at det er et gjennomgående funn i 15-19 årsalderen at depresjon forekommer 2,5 ganger hyppigere hos jenter enn hos gutter.
– Når jenters psykiske plager først har fått et så alvorlig omfang, er det god dokumentasjon på at antidepressiva kan være et nyttig alternativ. Dette erfarer vi i praksis som møter disse jentene på legekontorene. Den kliniske utfordringen er å finne de jentene som fyller kravene for å starte slik behandling og ikke å benytte medisiner som et lettvint tilbud i stedet for først å forsøke ikke-medikamentelle alternativer, mener Haavet.
– Tror du fastlegene er for raske til å forskrive antidepressiva?
– Noen ungdommer er så deprimerte og energiløse at de ikke kan nyttiggjøre seg den ikke-medikamentelle behandlingen. Da er erfaringen at antidepressiva kan løfte ungdommene ut av depresjonen slik at de har energi til å gå inn i annen behandling og å komme seg videre i livene sine, sier Haavet, som har vært engasjert i ungdomsmedisin i en årrekke.
Tilbyr kognitiv terapi
– Hvilken hjelp burde disse jentene ha fått?

– Mitt inntrykk er at de fleste leger prøver andre alternativer først. Jeg tilbyr først kognitiv atferdsterapi når disse unge konsulterer meg. Vi er fem på vårt legesenter som har tatt videreutdanning i kognitiv atferdsterapi. Ved en rask gjennomgang i mine pasientjournaler, har jeg inntrykk av at tre av fem ungdommer som får kognitiv atferdsterapi kommer ut av plagene. De som har hatt flere ukentlige dropoutdager, vender tilbake til full skoleuke. I disse tilfellene er ikke antidepressiv behandling aktuell, svarer Haavet.
Skolefrafall og depresjon
Han påpeker at fravær og frafall i skolen er tett bundet til depresjon.
– Tall for dropout i videregående skole kan gi mistanke om at det er mange unge som ikke får den hjelp de trenger, poengterer Haavet.
Han mener som kliniker og forsker at antidepressiv behandling av unge har fått et ufortjent dårlig rykte.
– Legemiddelindustrien selv må ta en stor del av skylden for dette – som i begynnelsen skjulte noen av de negative funnene i studiene på nyere antidepressiva. Vi som er klinikere i primærhelsetjenesten ser hvor mange jenter og ungdommer som har klart å bryte depressive spiraler med antidepressiv medisin. Mitt inntrykk er at muligheten for underforbruk er like stor som en tolkning om at tallene representerer et overforbruk. Den beste måten å stoppe økningen i forbruket av antidepressiva på, er å angripe årsakene til at så mange unge sliter, sier Ole Rikard Haavet.