VENTER: I fjor var median ventetid for barn og unge i psykisk helsevern på 48 dager og 39 dager for voksne. For begge grupper hadde 10 prosent av de henviste ventet lengre enn 84 dager på påbegynt helsehjelp. Illustrasjon: Colourbox Foto:

Barn og unge i psykisk helsevern venter lengre enn før

Mens ventetiden gikk ned for voksne i psykisk helsevern, økte median ventetid for barn og unge fra 2015 til i fjor.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nylig kom Helsedirektoratet/Norsk pasientregister (NPR) med ventetids-tall i spesialisthelsetjenesten for 2016. Dataene viser at i gjennomsnitt ventet barn og unge i psykisk helsevern (PHBU) like lenge på oppstart av helsehjelp i fjor som året.

Gjennomsnittlig ventetid var 50 dager. Samtidig økte median ventetid fra 46 til 48 dager, ifølge rapporten.

For såkalt ordinært avviklede pasienter, det vil si ikke øyeblikkelig hjelp-pasienter, kontroller eller timer som er utsatt av pasienten eller av medisinske årsaker, gikk median ventetid for utredning opp fra 45 til 48 dager. Ventetiden for behandling gikk opp fra 47 til 50 dager.

Det er med andre ord ingen bedring i ventetiden for barn og unge i psykisk helsevern (BUP).

Kortere ventetid
For voksne i psykisk helsevern var det noe reduksjon i både gjennomsnittlig og median ventetid for alle pasienter og for ordinært avviklede. For sistnevnte var median ventetid til utredning i fjor 39 dager, én dag mindre enn året før, og 35 dager for behandling, syv dager kortere enn året før.

Gjennomsnittlig ventetid på helsehjelp for alle gikk ned fra 52 til 46 dager.
De ti prosent som ventet lengst i fjor, hadde ventet i over 84 dager, mot mer enn 98 dager i 2015.

Varierende
Klinikksjef Anne-Stine Meltzer ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nic Waals institutt, sier at ventetiden i BUP varierer fra sykehus til sykehus.

– Noen kommuner og sykehus får de dette bra til, mens ventetidene er lengre andre steder. Det er ingen øremerkede midler til psykisk helsevern for barn og unge i kommunene, og det bidrar også til at det blir forskjeller på BUP'ene, sier Anne-Stine Meltzer til Dagens Medisin.

– Er du bekymret for at ventetiden for barn og unge ikke har gått ned?

– Jeg går ikke rundt og er bekymret. Samtidig betyr det ikke at ventetidene ikke kan bli bedre. Fra pasientenes og pårørendes ståsted har jeg forståelse for at de ønsker hjelp raskt. De som trenger øyeblikkelig hjelp, får det samme dag. Vi bryter ikke fristene som er satt i prioriteringsveilederen, men det betyr jo ikke at pasientene opplever det som godt nok, svarer Meltzer.

– Hva kan være forklaringen på at ventetiden ikke har gått ned?

– Det kan være flere, som at det er en vanskeligere koordinering for barn enn for voksne, med flere aktører involvert. Et annet moment er at BUP er omtrent så flinke som kravet tilsier. Det betyr at når Helse Sør-Øst sier at maksimal ventetid skal være 50 dager, så ligger gjennomsnittet omtrent der, svarer Meltzer og legger til:

– I 2017 har Helse Sør-Øst bedt om at gjennomsnittlig ventetid reduseres til 45 dager, og det er stor oppmerksomhet om dette i sykehusene, sier Anne-Stine Meltzer.

Hun mener imidlertid at det er riktig å differensiere behandlingsoppstart.

– Noe annet vil være feil.

Pakkeforløp
Det arbeides nå med pakkeforløp innen psykisk helsevern. Meltzer er fagansvarlig for pakkeforløpene innen psykisk helsevern for BUP.

– Pakkeforløpene skal ta bort noen av grunnene til at gjennomsnittlig ventetid på oppstart av helsehjelp er 50 dager. Pakkeforløp vil også gi bedre kvalitet på det arbeidet som er gjort før pasienten kommer til BUP, mener Meltzer.

Powered by Labrador CMS