Slik har pandemien påvirket helsetjenesten

Som et ledd i Helsetilsynets oppfølging av koronapandemien ble det våren 2020 etablert en arbeidsgruppe som ble gitt i oppdrag å utarbeide en oversikt over kunnskapskilder og systematisert informasjon om håndtering av koronapandemien samt konsekvensene av tiltak.

En rapport, som nylig er publisert, beskriver konsekvensene pandemien har hatt for varselordningen for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, somatiske spesialisthelsetjenester og psykisk helsevern, samt rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. I tillegg beskrives en egen del om e-konsultasjoner.

Primærhelsetjenesten
Helsetilsynet indentifisert flere ulike risikoområder. For eksempel viser tall fra fastlegetjenesten at flere barn og unge får p-diagnoser etter konsultasjon hos fastlegen, samtidig som færre totalt sett går til fastlegen. P-diagnoser inkluderer alle symptom- og sykdomsdiagnoser innenfor psykisk helse. 

– Dette gir grunn til bekymring for pandemiens påvirkning på barn og unges psykiske helse, påpekes det i rapporten.

Tilsynet ser også etterslep og forsinket vaksinasjon for enkelte vaksiner, noe de er bekymret for.

Både i hjemmetjenesten og på sykehjem har det vært utfordringer knyttet til opplæring i smittevern, bruk av smittevernutstyr og tilgang til smittevernutstyr. Og nasjonale kvalitetsindikatorer viser stor variasjon i tilgang på faglært arbeidskraft i kommunene og legeressurser på sykehjem.

Somatiske spesialisthelsetjenester 
I tiden etter mars 2020 har det vært en økning i ventetid og tallet på fristbrudd i deler av tjenestene. Tallene sier ikke noe om hvor lenge pasienter med fristbrudd venter utover sin frist eller om de faktisk får forsvarlig behandling.

Det er noen forskjeller mellom regionene og innad i regionene når det gjelder ventetider og fristbrudd. Det er lengst ventetid og størst andel fristbrudd for ventende i Helse Nord.

– I en situasjon med kapasitetsutfordringer må virksomhetene ha god oversikt over hvem som venter, hvor lenge de har ventet og mulige konsekvenser av å utsette utredning og behandling. Helsetilsynet forventer at virksomhetene har nødvendige systemer som gjør dem i stand til å følge med på og følge opp dette, slik at pasientene får forsvarlig behandling, heter det i rapporten.

Andelen som får gjennomført pakkeforløp for kreft innenfor standard forløpstid har vært bedre enn måltallet på sytti prosent for alle regioner for første gang siden oppstart med pakkeforløp.  

Psykisk helsevern og rusbehandling
Under koronapandemien er det flere pasienter som har opplevd forlenget ventetid og fristbrudd i deler av tjenesten. Forlenget ventetid og økt antall fristbrudd for dem som fortsatt venter på oppstart av behandling, representerer et viktig risikoområde, understrekes det.

Dataene sier ikke noe om mulige konsekvenser av økt ventetid og fristbrudd for den enkelte pasient, og dataene sier heller ikke noe om hvor lenge hver enkelt pasient har ventet etter fristbrudd, men Helsetilsynet mener forlenget ventetid før behandling starter kan påvirke prognosen til pasienter og kan indikere kapasitetsproblemer i tjenestene.  

E-konsultasjoner
Det var en betydelig økning i bruk av e-konsultasjoner både i spesialist- og primærhelsetjenesten i starten av pandemien, men omfanget er deretter gradvis redusert.

– Økningen har vært nødvendig og ønskelig, men en så rask økning kan påvirke pasientsikkerheten, advares det.

Varsler til Helsetilsynet indikerer at konsultasjoner uten fysisk møte ser ut til å ha hatt negativ effekt for noen pasienter innen psykisk helsevern for voksne og rusbehandling.

– Helsetilsynet forventer at virksomhetene gjør risikovurderinger og etablerer faglig fundert praksis for når e-konsultasjoner er egnet.

Her kan du lese hele rapporten Følge med og følge opp pandemien – informasjons- og kunnskapskilder. 

Første del av rapporten finner du her. 

Arbeidsgruppen bestått av deltakere fra ulike avdelinger i Helsetilsynet. I tillegg har gruppen vært utvidet med en deltaker fra fylkesmannen. Deltakerne i arbeidsgruppen har vært Einar Hovlid, Karianne Flaatten, Majken Thorsager, Eli Saastad, Hans-Petter Næss, Lisbeth Homlong, Ewa Ness og Pål Molin.