Ulik modenhet mellom gutter og jenter kan føre til sosial ulikhet og dårlig helse

Ulik utviklingstakt for gutter og jenter er ett av forholdene som bidrar til å forklare den sosiale ulikheten som råder i Norge. Samtidig er svake skoleprestasjoner forbundet med alt fra utenforskap, til sykdom og tidlig død.

Det kommer fram i forskningsprosjekt HealthGap, som Folkehelseinstituttet har gjennomført.

Fartein Ask Torvik er seniorforsker ved FHI og har vært prosjektleder for forskningsprosjektet. Han forklarer at prosjektet har hatt som mål å finne ut av årsaken til hvorfor gutter får dårligere karakterer i skolen, og hva det har å si for senere helse.

– Vi vet at gutter gjør det dårligere i skolen – fra barneskolen til universitet. Vi ser modningsforskjeller allerede fra første klasse, og så ser man at forskjellene øker i løpet av tenårene når man går gjennom puberteten. Omtrent en firedel av karakterforskjellene kan tilskrives ulikt tidspunkt for pubertet blant gutter og jenter, noe som igjen fører til sosial ulikhet, sier Torvik til NTB.

Sosial ulikhet påvirker helsa

Prosjektlederen viser til at FHI har funnet ut at det er veldig sterke sammenhenger mellom helse og utdanning, og helse og inntekt som følge av utdanningsvalg.

– Vi vet at karakterene man får på særlig ungdomsskolen er viktig for om man fullfører videregående skole eller ikke, og om man tar høyere utdanning. Derfor har det noe å si at guttene henger etter. Det skaper en sosial ulikhet som også påvirker helse, forklarer han.

– Er funnene i forskningsprosjektet noe dere ser alvorlig på?

– Vi er ikke overrasket over at det finnes en sammenheng, men den er større enn vi hadde trodd. Det er helt klart at de som får lavere karakterer, noe som ofte er gutter, klarer seg dårligere enn de med gode.

Sammenheng mellom sosial ulikhet og tidlig død

Også Bjørn-Atle Reme har vært med på prosjektet. Han er seniorrådgiver ved FHI, og har forsket på sammenhengen mellom sosial ulikhet og tidlig død, noe som i denne sammenhengen betegnes som før fylte 30 år.

– Det finnes en betydelig sammenheng mellom sosial bakgrunn, altså hva slags familie man kommer fra, og sannsynlighet for å dø tidlig. Denne sammenhengen er sterk for både jenter og gutter, men enda mer markant for gutter, forklarer Reme.

Forskningsprosjektet har funnet ut av at tidlig dødelighet i større grad kan forklares av skoleprestasjoner enn sosial bakgrunn, målt ved foreldres inntekt og utdanning.

– Når man justerer for forskjeller i skoleprestasjon, er sosial bakgrunn nesten ubetydelig med tanken på risikoen for tidlig død.

Kan få langsiktige konsekvenser

Reme mener det er grunn til å tenke på hvilke langsiktige konsekvenser dette kan få, og påpeker at skolen sannsynligvis er en viktig arena for å begrense sosiale ulikheter i helse.

– Vi vet at å gjøre det dårlig på skolen, er en klar markør for å ha høyere risiko for å dø tidlig. Disse tidlige dødsfallene skyldes særlig risikoatferd, og vi tror derfor at skolen kan være en viktig arena for å prøve å forhindre denne typen ulikhet i helse.

– Hvilke tiltak kan man se for seg for å begrense sosial ulikhet i skolen?

– Det mest konkrete man kan gjøre, er å tenke på hvordan ulike typer fag vektes i skolen. Skolen består av veldig mange språkbaserte fag, og der er jenter gjennomgående mye bedre enn gutter. Grunnskolen består av færre tekniske og praktiske fag, og mye språklige fag, og det bidrar til at forskjellene blir store, svarer Reme og legger til:

– Hadde man derimot vektet mer etter hva slags type fag dette er, slik at det blir mer lik vekt mellom språkbaserte, tekniske fag og fysiske fag, så ville man fått en mindre kjønnsforskjell i skolen. Det vil potensielt kunne bidra til å redusere den sosiale ulikheten i helse, kanskje særlig for guttene, men her trenger vi mer forskning for å si noe sikkert om årsakssammenhenger.

Anbefaler fleksibel oppstart på grunnskolen

Prosjektleder Torvik mener derfor det kan være en god idé å innføre fleksibel oppstart på grunnskolen.

– Nå starter nesten alle på skolen når de er seks år, kun 1 prosent får utsatt skolestart. Dette henger sammen med modning, og utfallene ved fleksibel skolestart kan gi en positiv effekt på lang sikt.

Prosjektlederen i HealthGap påpeker at forskningsprosjektet ikke har sett spesifikt på hvordan man kan hindre sosial ulikhet i helse, men hvordan det har oppstått. Det er på dette området Torvik mener skolen og utdanningsløpet spiller en sentral rolle.

– Man burde ha større fokus på helse blant de med lav utdanning og dårlige karakterer, fordi det er den gruppen som har aller dårligst helse. Slik kan vi på sikt løse denne komplekse problemstillingen, sier Torvik.

Helse- og omsorgsministeren: – Helt klart bekymret

– Vi vet at sosiale helseforskjeller er en av de utfordringene som forsterker behovet for helsehjelp, så dette er helt klart en av de store utfordringene i samfunnet, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), om de nye funnene i forskningsprosjektet, til NTB.

Hun er glad for at denne problemstillingen blir tatt opp av FHI, og sier det er et tema som ligger hennes hjerte nært.

– Jeg er helt klart bekymret for de sosiale ulikhetene i skolen øker, og det er ingen tvil om at det henger tett sammen med helserelaterte spørsmål.

Helse- og omsorgsministeren levner ingen tvil om at det er en tydelig sammenheng mellom utdanningsløpet og hvor god helse man ender opp med. Derfor mener statsråden det er viktig med samarbeid på tvers av departementene for å finne gode løsninger på det hun omtaler som en «kompleks problemstilling».

– Det er viktig for meg å samarbeide godt med kunnskapsministeren og barne- og familieministeren rundt denne problemstillingen. Snart vil jeg også legge fram folkehelsemeldingen, noe som vil være regjeringens nasjonale strategi for å utjevne ulikheter innen helserelaterte spørsmål, forklarer Kjerkol.