«Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn

Antallet unge som får uføretrygd er mer enn doblet på 10 år. Nå har forskere forsøkt å finne ut om én av årsakene kan være at man fokuserer for mye på psykiske diagnoser og helsehjelp til ungdom.  

– Våre analyser kan tyde på at det kan være et reelt problem. At man litt for lett tyr til diagnoseblokka for å håndtere ungdommelige problemer, sier Knut Røed, dr.polit. i samfunnsøkonomi og seniorforsker ved Frischsenteret til Dagens Medisin.

– Vi kan ikke være helt sikre, men vi mener det er sterke indisier for at sykeliggjøring av ungdom får negative konsekvenser, legger han til.

Her kan du se debatten om funnene

Sammen med Simen Markussen, Ph.d. i samfunnsøkonomi, har Røed forsøkt å finne svar på om lokale variasjoner i diagnosepraksis for unge med psykiske helseplager påvirker hvordan det går med ungdommene i utdanning og arbeid senere i livet.

De har sammenlignet utfall i skole og arbeidsliv for ungdom som vokser opp i kommuner med ulik sannsynlighet for å bli registrert med en psykisk lidelse, kontrollert for den sosioøkonomiske sammensetningen av befolkningen.

Artikkelen «Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv?» ble publisert tidsskriftet «Søkelys på arbeidslivet» tirsdag.

Signifikante forskjeller
– Våre analyser tyder på at det er signifikante forskjeller mellom kommuner i sannsynligheten for å bli diagnostisert med en psykisk lidelse, og at disse forskjellene ikke fullt ut kan forklares av observerte forskjeller i sammensetning av barne- og ungdomsgruppene, sier Røed.

I den ene enden av skalaen ligger Karmøy kommune, som har mer enn fire prosentpoeng færre diagnoser enn det befolkningssammensetningen tilsier.

I den andre enden ligger Bodø kommune, som har seks prosentpoeng flere diagnoser enn befolkningssammensetningen tilsier.

Man har inkludert diagnoser satt både av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Variasjonene kan, ifølge forskerne, skyldes enten at det er variasjon i omfanget av psykiske lidelser blant barn og unge i ulike kommuner, eller at det er forskjeller i diagnosepraksis mellom leger i ulike kommuner og/eller variasjoner i behandlingstilbudet.

– Så tar vi forbehold om at det kan være uobserverte forhold som vi ikke har beregnet inn, sier Røed, men slår likevel fast at:

– Den lokale tilbøyeligheten til å diagnostisere, utrede og behandle unge for psykiske lidelser ser ut til å ha negative effekter på skoleresultater og fører til lavere jobbsannsynlighet og høyere risiko for å være trygdemottaker i voksen alder.

– Dette kan være en indikasjon på at «sykdomsfokus» i en del tilfeller gjør mer skade enn gagn.

Røed understreker at han ikke mener å advare unge mot å søke hjelp:

– Vi vil heller ikke skape inntrykk av at det å få hjelp i seg selv er skadelig. Grensedragningen mellom «sykdom» og mer alminnelig «plager» ikke er skrevet i stein, men det ikke er opplagt at en sykdomsforståelse av de vanskelighetene unge mennesker opplever er det beste bidraget til å løse dem, sier han.

Slående økning
Artikkelen er en del av rapporteringen fra prosjektet «Årsaker til økt tilstrømming til uføretrygd blant unge», utført på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

En økning som, ifølge forskerne, ser ut til å ha sammenheng med en betydelig vekst i rapportering av psykiske helseproblemer blant barn og unge.

– En økning som er slående og dramatisk, beskriver Røed, og viser til at blant jenter i videregående skole økte andelen med «mange psykiske plager» fra 26 prosent i 2015 til 31 prosent i 2018. Blant gutter økte andelen fra 9 til 12 prosent.

Veksten i selvrapporterte psykiske helseplager gjenspeiles også i omfanget av behandlinger innenfor helsetjenesten. Andelen unge med registrert diagnosekode for psykiske helseplager har økt betydelig de siste årene, særlig blant jenter.

Inngangsbillett til sikker inntekt
Dette kan forklares enten ved en faktisk økning i psykiske lidelser, eller at det har blitt mindre tabu å be om hjelp.

Men - en sykdomsdiagnose kan i noen tilfeller også være inngangsbilletten til ulike former for økonomisk bistand fra samfunnet.

– Det er et tankekors at veldig mange støtteordninger er knyttet til det å ha en diagnose.

– Det å ha en diagnose blir på mange måter inngangsbilletten til å få hjelp og utløse økonomisk støtte. Vi frykter at det bidrar til å individualisere et problem som kanskje egentlig henger sammen med forholdene hjemme, på skolen eller på arbeidsplassen.

Parallelt med dette ser porten inn til arbeidslivet ser ut til å ha blitt smalere, skriver Røed og Markussen i artikkelen.

– Uten tidligere arbeidserfaring er de viktigste av samfunnets inntektssikringsordninger i utgangspunktet betinget av en sykdomsdiagnose.

– Dermed er det en systemskapt fare for at sykdomstolkningen noen ganger primært drives fram av behovet for ulike støttetiltak eller inntektssikring framfor av behovet for behandling. Dette kan i sin tur bidra til å skape en medikaliseringskultur, der sykdom blir en del av løsningen framfor en del av problemet.

«Sterke indisier» på sammenheng
Forskerne erkjenner at det hersker usikkerhet om resultatene. Årsaken til det er at det ikke finnes randomiserte kontrollerte eksperimenter som kan gi sikker informasjon om virkninger av diagnostisering og behandling av psykiske lidelser, og om hvor grensen mellom behandling og ikke-behandling bør gå.

– I stedet har vi forsøkt å benytte eksperimentlignende variasjon i diagnosepraksis, forårsaket av det vi oppfatter som ulike prioriteringer og kulturer i ulike deler av landet. Problemet med denne strategien er naturligvis at det er svært mye annet som også varierer fra kommune til kommune, slik at vi aldri kan være sikre på at vi har fått kontrollert for alle relevante faktorer som kan være korrelert med den diagnosepraksisen vi ønsker å estimere effekter av.

Her kan du lese rapporten

Usikkerhet til tross, så er det forskernes vurdering at resultatene representerer sterke indisier i retning av at medikalisering av barn og unge faktisk bidrar til utstøting fra skole og arbeidsliv.

Slik har de gjort det

• De har fokusert på diagnostisering av psykiske helseproblemer i alderen 12-18 år.
• Datagrunnlaget er koblede og avidentifiserte administrative registerdata som dekker bosatte i Norge, med opplysninger om utdanning, yrkesinntekt og trygd, samt diagnoseopplysninger fra spesialisthelsetjenesten (Norsk Pasientregister) og primærhelsetjenesten (refusjonsdata, KUHR).
• Fra Norsk Pasientregister benyttet de også opplysninger om utredning/behandling innenfor barne- og ungdomspsykiatrien (og annen psykologisk spesialisthelsetjeneste) uten eksplisitt tilhørende medisinsk diagnose.
• I det følgende definerer de at alle som har fått en psykisk diagnose (i Norsk Pasientregister eller KUHR) eller som har blitt utredet innenfor barn- og ungdomspsykiatrien, er diagnostisert med et psykisk helseproblem.