– Felles innsats kunne gitt en enorm gevinst for samfunnet og individet
Foreningsleder Håkon Kongsrud Skard mener det er behov for endring i hvordan man strukturerer helsetjenestene og hvordan ulike tjenester samhandler. – Helseskadelige og helsebringende faktorer for befolkningen eksisterer i hovedsak utenfor helsetjenestene – i barnehagen, på skolen og på arbeidsplasser.
Dagens Medisin har spurt et knippe personer innen helsesektoren om hvordan de vil oppsummere året som har gått, hvilke forventninger de har til det nye året og hvilke løsninger de ser for seg for helsesektoren fremover.
– Dette har vært et krevende år preget av Russlands invasjon av Ukraina. Ringvirkningene har vært enorme, i Norge og hele Europa, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening.
Han viser til endrede økonomiske rammer for staten og enkeltindividet, tettere internasjonalt samarbeid i Vest- Europa og brudd i internasjonalt samarbeid med Russland.
– Også innen vårt fagfelt har året vært krevende: 2022 har synliggjort grunnleggende utfordringer vi har i helsesektoren ved at de har blitt forsterket gjennom strammere budsjettrammer.
En lang liste
– Hva har vært det viktigste som har skjedd i år for din jobb?
– For meg personlig er det å bli gjenvalgt for tre nye år på landsmøtet i november, en tillit jeg er svært takknemlig for.
– For arbeidet som våre medlemmer gjør, er det igangsatt flere veldig viktige prosesser som kan ha store konsekvenser for pasienter og ansatte i tjenestene. Helsepersonellkommisjonen, sykehusutvalget, ekspertutvalget for tematisk organisering, ekspertutvalget om tvang og ekspertutvalget om allmennlegetjenesten utgjør deler av en lang liste.
– Hva gjør du for å slappe av i julen?
– Julen er en familiehøytid. Da er det juletradisjoner med alle generasjoner, få besøk og dra på besøk. Det kan være hektisk, men gir også energi!
– Hvilke forventninger har du til det nye året?
– Jeg forventer at det leveres konkrete løsninger på det regjeringen selv kaller «uverdige forhold innen psykisk helse». Løsninger som er forankret hos pasienter og ansatte og med en finansiering som monner. I Danmarks tiårsplan er det satt av 500 millioner kroner i året over de neste ti årene i tillegg til eksisterende driftmidler. Vi forventer ikke mindre av en opptrappingsplan for psykisk helse her i Norge.
– Økonomien er krevende i hele helsesektoren – hvordan merker du det der du er?
– Vi merker det med kutt i budsjettene. Det er mest alarmerende ved Oslo Universitetssykehus, men flere steder i landet ser vi en reduksjon i antall årsverk eller stillinger som holdes vakante samtidig som foretakene tyr til innleie, forstå det den som kan. Disse kuttene rammer psykiske helsetjenester som allerede er presset og underdimensjonert.
– Hva er det største problemet i helsesektoren og hvordan skal vi løse det?
– Problemet er forholdet mellom forventninger, behov og ressurser. Forventningene er større enn behovene og behovene er større enn ressursene. Det kreves en grunnleggende endring i hvordan vi strukturerer helsetjenestene og særlig hvordan ulike tjenester samhandler. Helseskadelige og helsebringende faktorer for befolkningen eksisterer i hovedsak utenfor helsetjenestene som i barnehagen, på skolen og på arbeidsplasser. Felles innsats i helsesektoren, arbeidssektoren, utdanningssektoren og andre relevante tjenester kunne gitt en enorm gevinst for samfunnet og individet.
Les også: Behandlingstilbud ved alvorlig psykoselidelse truet: – Vanskelig å forstå