De yngste barna hadde mer langvarig økning i legebesøk etter covid-19

Forskere ved Folkehelseinstituttet har fått studien sin publisert i det anerkjente tidsskriftet The British Medical Journal.

Resultatene knyttet til barns senvirkninger av covid-19 viser at ett- til femåringer hadde en mer langvarig økning i allmennlegebesøk enn barn i alderen 6 til 15 og 16 til 19 år.  

Karin Magnusson har ledet studien og er forsker ved Folkehelseinstituttet. 

–  Som hovedregel oppsøkte barna med foreldrene lege på grunn av plager fra luftveiene. Resultatene viser også at behandlingen av barna ble ivaretatt av primærhelsetjenenesten. De trengte ikke behandling på sykehus. Totalt tyder altså funnene våre på et mildt langtidsforløp av covid-19 blant barn og unge, sier hun i en pressemelding fra FHI.

Studien viste blant annet dette: 

• Det var en kortvarig økning i besøk hos allmennlege (fastlege eller legevakt) i alle aldersgrupper. 
• Økningen i legebruk var mellom 339 og 471 prosent den første måneden, deretter varierte det med alder hvor lenge økningen varte. 

• For barn i alderen 6–15 år og 16–19 år var allmennlegebesøkene tilbake til det normale allerede etter to til tre måneder.  
• Gruppen som benyttet allmennlegetjenester lengst, var de aller minste barna i alderen 1–5 år.  
• Etter tre til seks måneder brukte de yngste barna som testet positivt for covid-19, allmennlegen fortsatt noe oftere enn de som testet negativt, 13 prosent økning. 

Ingen økning i spesialisthelsetjenestebruk
Forskerne bak studien mener at funnene kan si noe om den generelle alvorlighetsgraden, varigheten av, og innholdet i plagene man kan oppleve etter å ha gjennomgått en mild covid-19 infeksjon.  

Magnusson påpeker at voksne kan besøke fastlegen etter covid-19 på grunn av en rekke plager fra hele kroppen, men at barna først og fremst kommer til legen på grunn av luftveisplager. 

– Totalt sett er dette gode nyheter. De aller fleste barn får milde forløp, og for denne store majoriteten ser vi ingen økning i spesialisthelsetjenestebruk.

– Dette tyder på begrenset alvorlighetsgrad av eventuelle langtidsplager blant barn. Man ville kanskje også forvente en slik økning ved en vanlig influensa, og dette holder vi på å undersøke nå, sier Karin Magnusson, forsker ved Folkehelseinstituttet.