Norsk studie: Babyer som fullammes har for lite jod

Tidligere studier har vist at både gravide og ammende i Norge har for lite jod. Nå har forskerne også sett på barna, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

– Vi så at barna som ble ammet, hadde lavere jodstatus enn det som er anbefalt i de første månedene av livet. Det er også en tydelig sammenheng mellom barna og mødrenes jodstatus, sier stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog Synnøve Næss i meldingen.

Grunnstoffet jod er nødvendig for at kroppen skal lage thyroid-hormonene T3 og T4.

Disse hormonene blir laget i skjoldbruskkjertelen og regulerer stoffskiftet gjennom hele livet. 

Jod er viktig for barns vekst og utvikling. Og små barn er spesielt utsatt for jodmangel siden jod er viktig for utvikling av hjernen og nervesystemet.

Økte gjennom første leveår

Forskerne oppdaget en tydelig forskjell mellom babyene som ble fullammet, og babyene som fikk morsmelkerstatning. Det var kun barna som ble fullammet ved tre måneder, som hadde jodnivåer under anbefalt nivå. Barna som kun fikk morsmelkerstatning, hadde tilstrekkelig jodstatus.

Da babyene var tre måneder gamle hadde de en median jodkonsentrasjon i urin på 82 mikrogram per liter. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler et jodnivå på 100 mikrogram per liter for barn under to år. 

Jodstatusen økte gjennom det første leveåret, og ved både seks og elleve måneders alder var jodnivået tilstrekkelig på gruppenivå, ifølge studien som nylig ble publisert i British Journal of Nutrition.

Usikker på klinisk betydning

Selv om barna hadde for lite jod, så ikke forskerne noen sammenheng mellom barnas jodstatus og stoffskiftehormoner. Det var også svært få barn som hadde forstyrrelser i stoffskiftet, ifølge meldingen. 

– Det vil si at vi ikke vet hvilken klinisk betydning disse resultatene har, sier Næss.

Hun mener funnene likevel er viktige, fordi det finnes lite date på jod hos spedbarn i Norge. Og dette er den første studien i Norge som har målt jodstatus i en gruppe flere ganger gjennom det første leveåret, påpeker forskeren. 

Bekymret for lavt jodinntak

Helsemyndighetene har de senere årene være bekymret for at mange nordmenn ikke får i seg nok jod. 

Man ble oppmerksomme på at lavt jodinntak igjen kunne være et problem i Norge etter at resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen rundt 2008 viste at foruroligende mange gravide kvinner hadde et lavt jodinntak. 

Forskning tyder på at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling. 

Få tar tilskudd

Mager fisk er den beste kilden til jod i det norske kostholdet, men det er  meieriprodukter som bidrar til mest jod i befolkningen.

Helsedirektoratet anbefaler jod-tilskudd til gravide og ammende som ikke får nok jod gjennom kosten. 

Den ferske studien viste at det kun var 30 prosent av mødrene som tok jodtilskudd da barna var tre måneder gamle. Andelen var redusert til 17 prosent da barna var blitt seks måneder.

– Det er få som tar tilskudd av jod mens de ammer, og vi så også at det var mange som sluttet med tilskudd etter graviditeten. Mange vet kanskje ikke at rådene for jodtilskudd er de samme for gravide som ammende, sier Næss i meldingen.