Kraftig økning i spiseforstyrrelser blant jenter: – Et folkehelseproblem

I spesialisthelsetjenesten er andelen med spiseforstyrrelser doblet blant jenter i alderen 13-16 år, ifølge en studie publisert i tidsskriftet JAMA Network Open, gjennomført av forskere ved Folkehelseinstituttet.

Blant jenter i aldersgruppen 6-12 år er andelen nær tredoblet, men fra et mye lavere utgangsnivå.

– Dette er såpass store tall at spiseforstyrrelser må betegnes som et folkehelseproblem i denne befolkningsgruppen, sier forsker Pål Surén ved Folkehelseinstituttet.

Stengte skoler 

I alderen 13-16 år var én av 67 registrert med spiseforstyrrelsesdiagnose i spesialisthelsetjenesten i perioden etter pandemien.

Surén forteller at bakgrunnen for studien var meldinger fra barne- og ungdomspsykiatrien om økt pågang av barn og unge med spiseforstyrrelser allerede høsten 2020.

Sommeren 2020 startet et ganske tydelig trendbrudd både i Norge og i andre land, ifølge forskeren.

– Økningen av spiseforstyrrelser har også blitt omtalt i media fra andre land, i tillegg til at det har kommet studier fra Canada og USA som viste det samme.

Dermed ønsket forskerne å gjennomføre lignende analyser i Norge også.

Forskeren sier at de ikke har data som kan forklare nøyaktig årsak til økningen, men at det er en klar relasjon i tid til pandemien.

– Det som skjedde i de fleste land var at skolene stengte i korte eller lengre perioder, og at det ble en sterk innskrenkning på barn og unge sin fritid og sosiale liv ellers.

Ifølge Surén kan man anta at det er noe der som gjorde spesielt unge jenter mer sårbare for å utvikle spiseforstyrrelser.

– I tillegg har de sannsynligvis tilbragt mer tid på nett enn tidligere.

Han sier at funnene gir viktig lærdom med tanke på senere pandemier eller nye bølger av pandemien.

– Det er stor risiko knyttet til å stenge ned det normale hverdagslivet til barn og unge.

Kilde: FHI

– Svært arbeidskrevende

Surén forklarer at siden de skulle følge barna i to år måtte de sette grensen på 16 år.

– Vi har derfor ikke fått sett på unge voksne, som også kan være av interesse, men der hadde vi ikke fullstendige data ennå.

Blant gutter var tallene på spiseforstyrrelser lave både før og etter pandemien, dermed ble de ikke inkludert i studien, forklarer han. 

Funnene viser at arbeidsmengden har økt for barn- og ungdomspsykiatrien, ifølge forskeren.

– Barn og unge med spiseforstyrrelser er svært arbeidskrevende for helsevesenet og krever mye oppfølging over land tid, slik at det er viktig å ta hensyn til dette når man vurderer behovet for ressurser i barne- og ungdomspsykiatrien.

Han forteller at da de avsluttet studien så det ut til at andelen med spiseforstyrrelser fremdeles var økende, og at det blir viktig å følge med på dette fremover også.

I studien ble norske barn og ungdommer fulgt fra januar 2019 til desember 2021. Studien er basert på norske helseregistre. 

For å sammenligne med trendene før pandemien fulgte man en tilsvarende kontrollgruppe fra januar 2017 til desember 2019.

De to gruppene var omtrent like store – henholdsvis 348 187 og 353 848 deltakere.