Vil gi kvinner med risikosvangerskap muligheten til å være mest mulig hjemme

Kvinneklinikken OUS har fått mulighet til å utvikle systemer for hjemmeovervåking, etter å ha fått 16 millioner kroner av Forskningsrådet sommeren 2021.

– Dette er et samarbeidsprosjekt med næringslivet for å utvikle tjenester som samfunnet har behov for, sier Anne Cathrine Staff, professor ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Kvinneklinikken, Oslo Universitetssykehus. 

Tilpasse den enkelte kvinnens behov
I Danmark har Århus universitetssykehus åtte års erfaring med å tilby hjemmeovervåking av gravide med risikosvangerskap. Fra høsten 2021 blir dette et nasjonalt tilbud. 

– Vi samarbeider med Århus, som var det første stedet som testet dette. Vi skal ti stykker på studietur til Århus i desember med både IT-folk på OUS; Helse Sørøst/Sykehuspartner, fødselsleger og jordmødre. Fødselslegen fra København er med i vår prosjektsstyringsgruppe.

Staff forteller at den første store utfordringen er teknologisk. 

– Dette er noe man ikke har klart å løse i Danmark eller noen andre steder. Vi ønsker å integrere signalene hjemmefra - fra fosterovervåkingen (CTG), og mors parametre direkte inn i sykehusets kliniske IT-systemer. Dette krever stor grad av sikkerhet, og nye systemer må utvikles i samarbeid med helseregionens systemer og IT-sikkerhet.

Den neste utfordringen er omlegging av den kliniske oppfølgingen. 

– Og tilpasse den enkelte kvinnens behov. Denne utfordringen tror vi går lettere en den første, både fordi vi har sterk grad av brukermedvirkning, motiverte medarbeidere ved Kvinneklinikken, samt at vi kan lære av Århus sine erfaringer.

– På sykehus i lang tid før fødselen
Staff sier at HOME-prosjektet vil gi mulighet for tjenesteinnovasjon - endre tilbudet til pasientene slik at det bedre tilpasses deres behov. Og det vil gi mulighet for at kvinner med risikosvangerskap kan være med hjemme. 

– Og forskning på forventninger til slik oppfølging, både hos de gravide og helsepersonellet og forskning på å lage bedre overvåkingssystemer, kunstig intelligens-utviklede algoritmer, legger hun til. 

Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, forteller at de høsten 2019 arrangerte en nasjonal konferanse for fagjordmødre og jordmorledere hvor fagmiljøet fra Århus holdt foredrag om slike overvåkingssystemer. 

– Vi fikk lære av jordmødrene fra Århus at gravide følte seg trygge og godt ivaretatt når oppfølgingen var god. Fødepopulasjonen har endret seg. Flere får barn i godt voksen alder og det er økning i risikosvangerskap. Mange kvinner må i dag være på sykehus i lang tid før fødselen her i landet. Det er klart at det kan oppleves belastende for mange, sier Schjelderup. 

Ta i bruk trygg teknologi
Schjelderup sier at Jordmorforbundet er opptatt av at man nå kartlegger brukertilfredshet, kliniske resultater og helseøkonomiske aspekter før tilbudet er på plass i klinikken.

– Vi er opptatt av at det må sikres gode rutiner for å få kontinuitet i oppfølgingen og tett kontakt med den gravide som fysisk ikke er på sykehuset. Utvelgelse av hvilke kvinner denne hjemmeovervåkingen kan passe for må gjøres med medisinske kriterier og risikovurdering av hastegrad ved eventuelle komplikasjoner som kan oppstå.

Hun påpeker at de i Danmark har kortere reisevei til sykehus enn det mange steder i distriktene i Norge har og at dette også er faktorer som spiller inn for hvilke gravide overvåkingen egner seg for.

– Jordmorforbundet er opptatt av å ta i bruk trygg teknologi som kan øke livskvalitet og bedre forholdene for syke gravide som er i en sårbar situasjon. 

Et ambisiøst prosjekt
Forskningsleder Anne Cathrine Staff sier at deres kliniske ambisjon er å innovere tjenestene til et trygt tilbud til noen grupper av gravide med risikosvangerskap slik at de kan tilbringe mer tid hjemme mens de trenger overvåking.

– Våre forskningsambisjoner er å frembringe resultater som bidrar til god utvikling av slik omlegging, både teknologisk og klinisk, men også helseøkonomiske data samt mulighet for i fremtiden utvikle enda bedre overvåkingssystemer - ved analyse av en kombinasjon av morkake-assosierte biomarkører sammen med fosterhjertefrekvensmønstre og andre kliniske data for å predikere svangerskapsutfall og behov for ekstra oppfølging. 

Hun forteller at at de har tro på at tilbudet som utvikles vil være attraktivt for dem som kan delta i studien, både gravide kvinner med risikosvangerskap og deres partnere/familier, samt for helsepersonell.

– Samarbeidet med næringslivet (DIgnio, Medexa, Sykehuspartner) og forskere på tvers av fag (sosiologer, gynekologer, jordmødre, helseøkonomi-folk, teknologer og matematikere), gjør dette til et komplekst og stort prosjekt der målet er en bedre hverdag for gravide som trenger ekstra oppfølging fra sykehuset, sier Staff.