Må velge tidlig avnavling eller risikere forsinket stabilisering

Ved akutte eller premature keisersnitt kan klinikere måtte velge mellom å vente med avnavling, men da risikere å forsinke stabilisering av den nyfødte, eller å måtte avnavle for tidlig for å komme i gang med stabilisering av den nyfødte.

En av årsakene er at gjenopplivningsutstyr er plassert for langt unna operasjonsbordet.

Fagjordmor Elisabeth Sæther, ved sykehuset i Ålesund, sier at hovedproblemet ved tidlig avnavling er at man blokkerer blodstrømmen og dermed oksygentilførselen fra morkaken til barnet før man vet om barnet klarer å puste effektivt selv eller man har fått etablert pustestøtte.

– Dette påfører barnet et kardio-respiratorisk sjokk, i tillegg til tap av blod, næringsstoffer, jern og stamceller som barnet skulle hatt med seg inn i nyfødtperioden. Likevel er gjeldende anbefaling å avnavle tidlig i slike situasjoner.

Pustestøtte med intakt navlesnor ved keisersnitt
I 2014 var de blant få kvinneklinikker som hadde gjeninnført sen avnavling som standard prosedyre.

Siden da har fødeavdelingen i Ålesund tatt noen steg videre og investert i mobilt gjenopplivningsutstyr for å sikre at også barn som trenger pustestøtte ved fødselen, kan få dette uten å klippe navlesnoren. Dette har vært i bruk siden 2017.

– Neste steg er å kunne gi pustestøtte med intakt navlesnor også ved keisersnitt, som er det denne tildelingen gir oss muligheten til.

Per i dag har de ikke mobilt gjenopplivningsutstyr på operasjonsavdelingen ved sykehuset i Ålesund, men dette skal etter planen implementeres som en del av doktorgradsprosjektet som Sæther skal i gang med i januar 2022.

– Navlestrengen klippes når barnet er stabilt
Studien er todelt – hvor første fase går ut på å standardisere en metode for keisersnitt hvor det ikke er mobilt gjenopplivningsutstyr tilgjengelig.

– Dette er egentlig en gammel metode, hvor morkaken forløses uten å klippe navlestrengen, Deretter bæres både barn og morkake ut til et arbeidsbord i naborommet, for stabilisering og videre behandling av den nyfødte. Navlesnoren klippes først når barnet er stabilt. 

Hun forteller at gjeldende prosedyre i Helse Møre og Romsdal er å vente minimum ett minutt før avnavling, helst til pulsasjonen er opphørt og navlesnoren er hvit og slapp.  

– Hos oss i Ålesund er vanlig avnavlingstid ved keisersnitt ca 2-3 minutter.

I fase to av studien sammenlignes den første metoden – med en metode hvor nyfødt-teamet bruker mobilt gjenopplivningsutstyr på operasjonsstuen.

– Vi vil gjerne undersøke om metodene er like effektive når det gjelder å få stabilisert premature nyfødte der vi forventer at det er behov for litt starthjelp, forhåpentlig uten at det har negative følger for mor eller barn.

– Det er hårreisende
– Jeg tror det handler mest om uhensiktsmessig innredning av fødestuer og operasjonsstuer. Gjenopplivningsutstyret er plassert med ganske lang avstand fra der barnet blir født, det kan være i den andre enden av rommet i forhold til sengen, eller til og med i et annet rom.

– Slik har det vært siden femtitallet, selv om vi burde kommet lengre.

Hun sier at vi skylder alle nyfødte å finne gode praktiske løsninger.

– Når vi vet fra forskning og erfaring at det er viktig for barnet å ha navlestrengen intakt fram til han eller hun puster selv.

Sæther sier at man skulle tro at når forskningen er overbevisende og kunnskapen rundt dette er kjent for de fleste fødselshjelpere og barneleger, så burde det føre til endring.

– Likevel ser man at selv helt nye sykehus bygges og planlegges uten å ta hensyn til det. Det er hårreisende. Man kan selvsagt ikke forvente at arkitekter og prosjektledere har den kunnskapen, men da er det viktig å konsultere fagfolkene undervegs.

Hun mener at det også handler om både økonomi og prioriteringer.

– Dersom man trenger mye nytt medisinsk-teknisk utstyr så er det kanskje ikke dette som står øverst på lista.  

Mor og barn som en enhet
Hun påpeker at man ikke nødvendigvis må kjøpe inn det dyreste utstyret, man kan gjøre det relativt enkelt.

– Man kan feste utstyr til pustestøtte og overvåkning til et stativ på hjul og bruke fødesengen som bord, eller barnet kan få pustestøtte mens det ligger hud-til-hud hos mor. Ved keisersnitt kan man supplere med en varmemadrass. Men det krever at man klarer å integrere ny kunnskap i det man vet fra før og er villig til å endre egne rutiner og måter å jobbe på. Dette må trenes på ved for eksempel simulering.

Hun mener at det handler om kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

– Det krever at man jobber tverrfaglig rundt mor og barn som en enhet, ikke hver for seg slik det ofte er i dag.