Skal vi virkelig tjene penger på barns smerte?

Se for deg et barn som sitter i et sterilt sykehusrom, med redde øyne og små, skjelvende hender. Blodprøven er uunngåelig. Alle som har vært i en slik situasjon vet hvor avgjørende det er med god smertelindring. Likevel krever nå flere barneavdelinger egenbetaling for bedøvelsesplaster – et tiltak som setter både barnas helse og våre verdier som et barnevennlig helsevesen på spill.

Det er sjelden vi blir sjokkert over innstramminger i helsebudsjettene, men å kreve egenbetaling for bedøvelsesplaster til barn er et nytt lavmål. Barn under 16 år har fritak fra egenandel av en grunn – for å sikre at økonomi ikke skal være en barriere for nødvendig helsehjelp. Likevel er det bestemt i forskrift at sykehusene har mulighet for å ta betaling for bedøvelse, også av barn. Dette smutthullet i regelverket har enkelte sykehus nå fått øynene opp for, og de griper muligheten til å tjene noen ekstra kroner på bekostning av de minste.

Smertelindring er en rettighet

Smertelindring er ikke et valg, det er en rettighet. Norske og internasjonale retningslinjer er klare: smertefri behandling skal være standard for barn. Det er bred faglig enighet om at lokalbedøvelse ved stikk og andre prosedyrer er en nødvendig del av trygg og forsvarlig behandling. Uten tilstrekkelig smertelindring vil barn utsettes for unødig frykt og traumatiske opplevelser. Dette kan gjøre videre nødvendig behandling vanskelig i barnealderen, både for barnet, familien og helsetjenesten, og kan i tillegg få langsiktige konsekvenser for deres helse og velvære.

Hvorfor risikere barns fremtidige helse? De langsiktige konsekvensene av smerte og frykt hos barn er godt dokumentert. Traumer knyttet til medisinske prosedyrer kan prege barn i årevis, og skape unødvendig angst for å oppsøke helsehjelp. Dette kan i sin tur føre til at de unngår viktige helseundersøkelser og behandling senere i livet. Hvorfor skal vi risikere dette når smerten enkelt kan lindres?

Økonomisk sett gir det heller ikke mening. Sykehusene betaler svært lite for bedøvelsesplaster, slik at de faktisk tjener penger på denne egenbetalingen. Likevel er det snakk om småpenger for helsevesenet, 75 kroner per gang - men det kan bety mye for familiene som blir rammet, spesielt de som har hyppige sykehusbesøk.

Rammer de svakeste

De økonomisk svakeste familiene vil bli hardest rammet av denne ordningen. For familier som allerede sliter økonomisk, blir spørsmålet om de har råd til bedøvelse for barna sine en ekstra byrde. Dette er ikke bare urettferdig, det strider mot prinsippet om lik tilgang til behandling. Barnas helse og trygghet skal aldri være avhengig av foreldrenes økonomi.

Hva slags helsevesen ønsker vi å være? Helsepersonell som jobber daglig med barn, uttrykker sterk motstand mot forslaget om egenbetaling for bedøvelsesplaster. Mange føler at de blir satt i en umulig situasjon der de må balansere økonomiske hensyn mot barnets beste. Hva slags signal sender vi til samfunnet når små budsjetthensyn prioriteres over barns behov for trygg og smertefri behandling? Skal vi virkelig være et samfunn som setter økonomi foran barns helse og velvære?

Ledelsen i helseforetakene må motstå fristelsen til å innføre egenbetaling for bedøvelse hos barn. Og vi oppfordrer politikerne på det sterkeste til å endre forskriften snarest, slik at de som er fritatt for egenandel også blir fritatt for denne betalingen. Å spare penger på bedøvelse får store konsekvenser for de små. La oss sørge for at alle barn får lik tilgang til nødvendig smertelindring, uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Det handler om rettferdighet, om omsorg, og om vår plikt til å beskytte barna. Vi må beskytte barna våre, ikke påføre dem mer smerte.

Ingen oppgitte interessekonflikter