Studie: Mors vekt før og under graviditet påvirker barnets KMI
– Vi må se på overvekt i et generasjonsperspektiv. Det som skjer i mors liv er viktig for helsen til barnet senere, sier fastlege og post.doc. Ingun Toftemo.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Ingun Toftemo er fastlege, og post.doc. ved avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo. Hun har undersøkt hvordan metabolske forhold hos mor - som overvekt før svangerskapet, høy vektøkning i svangerskapet og svangerskapsdiabetes, påvirker vekst hos barnet.
– Barn av mødre med fedme før svangerskapet hadde en høyere KMI ved fødsel og videre stabilt høyere KMI fram til førskolealder, sammenliknet med barn av mødre med normal vekt før svangerskapet, sier Toftemo.
Dataene er hentet fra STORK G-prosjektet, en befolkningsbasert, multietnisk kohort-studie av 823 gravide. Studien var omtalt i Utposten nr.5/2021.
– Bryte vonde sirkler
Barn som ble eksponert for svangerskapsdiabetes hadde lik gjennomsnittlig KMI som barn som ikke var eksponert for svangerskapsdiabetes både ved fødsel og ved fire- femårs alder, ifølge studien.
– Fra fødsel og fram til seks måneders alder hadde de imidlertid en langsommere KMI-vekst, mens de fra seks måneder til fire-femårsalderen hadde en raskere KMI vekst.
Hun forteller at i den tredje gruppen, hvor kvinnene hadde høy vektøkning i svangerskapet, hadde ikke barna høyere KMI ved fødsel.
– Men de hadde raskere KMI-vekst fra seks måneder. I studien finner vi at disse tre faktorene påvirker på hver sin måte.
Toftemo sier at forebygging av overvekt er noe som må jobbes med undervegs og peker på både fastleger, helsestasjoner og jordmødre.
– Det er viktig for å bryte vonde sirkler, sier hun.
– Det å forebygge at populasjonen blir overvektig er det viktigste vi kan gjøre i kampen mot overvekt. Barn som er overvektige har stor risiko for å også være overvektig senere i livet. Det er det viktigste tiltaket vi kan sette inn i overvektpandemien.
– Annerledes vekstmønster
Toftemo peker på en helseøkonomisk analyse gjennomført av Oslo Economics. Den konkluderer med at færre gravide burde screenes for svangerskapsdiabetes. Dagens Medisin har tidligere omtalt analysen.
– Der hadde man bare sett på konsekvenser for mor og konsekvenser for fødsel - man hadde ikke tatt med konsekvenser for helsen til barnet på sikt.
Hun påpeker at det fremdeles er behov for mer kunnskap om hvorvidt svangerskapsdiabetes disponerer for overvekt hos barn.
– Vi fant ikke holdepunkter for det ved fire- femårs alder, men vi så at barna som var eksponert for svangerskapsdiabetes hadde et annerledes vekstmønster enn barna i de andre gruppene.
Hun peker på HAPO-FUS studien.
– Den viste at eksposisjon for høyt blodsukker i mors liv økte risikoen for overvekt hos barna i alderen 10-14 år.
Toftemo ønsker å se på barnas risiko for å utvikle overvekt etter hvert som de blir eldre.
– Vi er veldig spente på å følge «våre» barn fra Groruddalen videre med hensyn til dette. Barna er nå 11-13 år gamle, og jeg har nettopp fått innvilget postdoc-midler for å forske videre på dem.
– Redde for å snakke om vekt
Toftemo påpeker viktigheten av en god dialog mellom pasient og behandler omkring vekt.
– Jeg snakker om vekt både med barn, gravide, voksne og gamle. Hvis det gjøres på en ordentlig måte så trenger det ikke å være støtende. Jeg opplever at ingen er så motiverte for en sunn livsstil og så mottakelige for veiledning om livsstil som det mange gravide er. Jeg tror vi er unødig redde for å snakke om vekt og veie pasienter.
– Det er hvordan vi gjør det som er viktig. Du må gjøre det med respekt, legger hun til.