– Gravide trenger et større vern på arbeidsplassen

En del studier har allerede antydet at covid-19 er en alvorlig helsetrussel for gravide kvinner. Nå viser en ny, stor, multinasjonal studie, publisert i  Jama Pediatrics, en klar sammenheng mellom covid-19-infeksjon og komplikasjoner under graviditeten, i forbindelse med fødsel og for helsen til både mor og barn.

Studien er også omtalt av svenske Dagens Medicin.

Til studien “Maternal and Neonatal Morbidity and Mortality Among Pregnant Women With and Without COVID-19 Infection” har forskerne samlet inn data fra 2130 gravide i 18 land i perioden mars til oktober 2020.

De har sammenlignet 706 gravide kvinner med covid-19 med 1424 gravide kvinner uten covid-19 og fant at covid-19 under svangerskapet var assosiert med «konsekvent og betydelig økning i alvorlig morbiditet og mortalitet, samt nyfødtkomplikasjoner».

– Resultatene bør advare både gravide og klinikere om å være nøye med å følge smitteverntiltak, konkluderes det.  

Vil ha gravide inn i riskiogruppen
Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, er glad for at det kommer enda mer forskning på hvordan covid-19 påvirker mor og barn under svangerskapet, men ikke overrasket over resultatet:

– Vi har sett flere studier som finner at gravide er mer sårbare for en alvorlig infeksjon sammenlignet med andre. Derfor har Jordmorforbundet vært opptatt av at gravide skal skjermes fra arenaer der mye folk møtes, særlig nå hvor vi har virusmutasjoner som smitter lettere, sier hun til Dagens Medisin.

Jordmorforbundet har flere ganger vært i dialog med norske helsemyndigheter om å få gravide inkludert i risikogruppen, senest i april 2021, men foreløpig uten hell.

– I Norge er ikke gravide definert som en risikogruppe, i motsetning til i flere andre land som eksempelvis Sverige, Danmark og Storbritannia. Vi har tatt det opp med myndighetene flere ganger helst siden april 2020, både i skriftlig form og i dialogmøter, at gravide trenger et større vern enn hva de har i dag, særlig på arbeidsplassen, sier hun.

– Myndighetenes svar har vært å vente på mer forskning. Derfor er denne studien viktig, selv om vi har sett tydelige tendenser til dette lenge, legger hun til.

Betydelig flere keisersnitt
Forskerne bak Jama-studien fant at drøyt åtte prosent av de gravide kvinnene med covid-19 måtte ha intensivbehandling, mot bare to prosent av de gravide kvinnene uten covid-19.  

Det var også betydelig flere keisersnitt og for tidlig igangsatte fødsler blant de gravide med covid-19, sammenlignet med gravide uten covid-19.

De nyfødte av mødre med covid-19 hadde signifikant høyere sykelighetsindeks og alvorlig perinatal sykdoms- og dødelighetsindeks sammenlignet med nyfødte av friske mødre. 

Studien viser imidlertid også at bare 12 prosent av barna som ble født av koronasmittede mødre, selv ble infisert av viruset.

Ny nordisk studie
Tirsdag ble det også publisert resultater fra en nordisk studie som har sammenlinget 214 gravide med positiv koronatest som ble lagt inn på sykehus i perioden mars til juni 2020. 

Resultatene fra studien viser at:

• Blant totalt 214 kvinner med positiv koronatest, ble 56 (26 prosent) av kvinnene innlagt på grunn av covid-19, de fleste av dem på grunn av fødsel eller annen behandling.
• 21 prosent av gravide som ble innlagt på grunn av covid-19 ble overvåket i intensivavdeling.
• Blant kvinnene som ble innlagt på grunn av covid-19 forekom fedme (kroppsmasseindeks 30 eller høyere) og migrantbakgrunn (kvinnen født utenfor Norden) hyppigere enn hos alle fødende i de samme landene i 2018. 
• Fødsel før 37 ukers svangerskapsvarighet og forløsning med keisersnitt forekom hyppigere blant kvinner som var innlagt på grunn av covid-19 sammenlignet med alle fødsler i 2018.
• Det ble ikke registrert dødfødsler eller dødsfall hos nyfødte.

Må vernes
Legeforeningen og Jordmorforbundet har i fellesskap oppfordret til at gravide helsearbeidere blir skjermet fra pasientkontakt med smittede som et føre-var-prinsipp, noe arbeidsgivere i helsesektoren i all hovedsak fulgt opp.

– Men vi får tilbakemeldinger om at arbeidsgivere ikke gir andre gravide arbeidstakere det samme vernet på grunn av manglende retningslinjer, sier Schjelderup og oppsummerer:     

– Myndighetene må tydeliggjøre for arbeidsgivere og samfunnet forøvrig at gravide er i risikogruppe for å få økt sykdom ved covid-19, slik at de er sikret et større vern på arbeidsplassen sin. Mange gravide står i jobb med mye menneskekontakt til langt ut i svangerskapet uten noe form for vern i dag.

Føre-var-prinsipp
Helena Niemi Eide, lege ved Avdeling Smittevern og beredskap i Folkehelseinstituttet (FHI), erkjenner at det i begynnelsen av pandemien var uklart hvorvidt gravide kvinner hadde økt risiko for alvorlig forløp av covid-19.

– De fleste gravide får mild sykdom. Etter hvert som det er publisert mer data og studier på covid-19 hos gravide, ser det ut til at gravide med covid-19 som får symptomer, har større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator sammenlignet med ikke-gravide kvinner med covid-19 i samme alder, skriver Eide i en kommentar til Dagens Medisin.

– Samtidig har unge kvinner veldig lav risiko for alvorlig sykdom av covid-19. Enkelte land har allikevel definert gravide som en risikogruppe, ofte av et føre-var prinsipp. Det ser også ut til at terskelen for å legge gravide inn i sykehus er lavere og de har kortere liggetid enn kvinner på samme alder som ikke er gravide, sier hun videre, og viser blant annet til en studie fra England.

Må tolkes med varsomhet
Eide mener enkelte momenter i Jama-studien bør tolkes med varsomhet.

– Blant annet er det uklart om kontrollgruppen også var sykehusinnlagte. Var de ikke det, er det fare for bias på grunn av seleksjon. Det er også uklart om de gravide var innlagt på grunn av covid-19 eller på grunn av andre komplikasjoner i svangerskapet.

Eide viser videre til store forskjeller i underliggende sykdommer deltakerne i studien: 4,7 prosent av de gravide med covid-19 hadde diabetes mot bare 1,4 prosent hadde sykdommen blant de gravide uten infeksjon.

Tirsdag kom også helt ferske tall fra Medisinsk fødselsregister, som viser at 66 nyfødte barn døde i Norge i 2020.

«Risikoen for død i nyfødtperioden har sunket betydelig siden slutten av 1960-tallet, og har aldri vært lavere enn i fjor», skriver FHI i en nyhetsmedling.  

Egne råd til gravide
– Hvorfor blir ikke gravide inkludert i risikogruppen?

– Gravide har økt risiko for alvorligere forløp av også av andre virusinfeksjoner. Vi har valgt ikke å inkludere gravide i råd til risikogrupper, slik at vi kunne utforme egne råd til denne gruppen separat fra de øvrige risikogruppene, selv om rådene i praksis ikke er så forskjellige, svarer Eide i FHI.

Helsedirektoratets anbefalinger er i tråd med FHI sin vurdering av risiko for gravide.

– Studien fra Jama er vurdert sammen med andre nordiske studier og innhentet statistikk fra Medisinsk fødselsregister, skriver Hege-Maria Aas, seniorrådgiver i Avdeling barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet i en kommentar.