Overrasket over unges pandemi-erfaringer
Forskerne ved Senter for krisepsykologi ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB), fant at kun litt over ti prosent av de spurte i en undersøkelse om risikovurdering og erfaring med korona, slet med mye engstelse under pandemien.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Undersøkelsen viste også at jenter ble mer engstelige når de fulgte nyheter og tv om pandemien, og at de forsøkte å unngå informasjon.
Resultatene kommer fra en undersøkelse utført i perioden 27. april til 11. mai 2020.
I underkant av 200 personer i alderen 13-20 år svarte på undersøkelsen.
Undersøkelsen viste også forskjeller mellom kjønn, at jenter og gutter har ulik grad av bekymring og mestringsstrategier.
– Jenter er i utgangspunktet mer bekymret enn gutter. Det er noe som er vist i tidligere studier. Det vi så i vår undersøkelse er at jenter ble mer engstelig når de fulgte med og så nyheter og tv. På noen spørsmål kom det frem at de faktisk forsøkte å unngå informasjon, det var overraskende. Men det kom også frem at de ble mer beroliget av å få informasjon fortalt av voksne, sier Atle Dyregrov, professor og førsteforfatter av artikkelen, til Dagens Medisin.
– Mest bekymret for familien
Man trenger en viss redsel for å følge tiltakene som blir satt inn Atle Dyregrov
Dyregrov sier gutter grubler mindre enn jenter og lever mer normalt og er mindre bekymret. Noe som kan slå ut begge veier.
– Man trenger en viss redsel for å følge tiltakene som blir satt inn. I denne aldersgruppen er ikke delen av hjernen som står for det vi kan kalle langtidsplanlegging – å se konsekvensene av handlinger - helt utviklet. Unge lever generelt mer i nuet.
– Noe som også gjenspeilet hva og hvem de var bekymret for. Unge bekymrer seg mest for besteforeldre og familiemedlemmer som er i risikogrupper på grunn av sykdom. Empatien skinner igjennom.
På spørsmål om hva som hjelper for å holde bekymringene på avstand var det å snakke med noen man er gald i, å holde kontakt med folk selv om man ikke kan møtes og forsøke å leve et normalt liv svar som gikk igjen i undersøkelsen.
– Guttene kan følge bedre med
– Hva sier du til at gutter er mindre bekymret på den ene siden, men kanskje dem som ikke følger godt nok med?
– Nei det er et paradoks. Men stemmer også med hva vi har sett i flere internasjonale rapporter, at gutter er av dem som er dårligst til å følge tiltak. Vi kunne nok tenkt oss litt mer bekymrede gutter slik at råd og tiltak blir fulgt.
Det ble funnet at de som er engstelig fra før, vil bli mer engstelige.
– Samlet kan vi kanskje si at jenter vil profittere på å se litt mindre nyheter og tv, mens guttene nok trenger å følge litt bedre med, sier Dyregrov.
Undersøkelsen viser at jo bedre de unge er informert, jo mindre engstelig er dem. Det kommer også frem at de unge stoler på informasjonen de får. Engstelsen var størst blant unge som manglet informasjon eller som synes informasjonen var vanskelig å forstå.
– Enestående tilpasningsevne
– De unge sier i undersøkelsen at de ønsker mer informasjon på sine flater, hvilke flater menes da?
– Det ønskes mer informasjon. Internett og offentlige nettsteder er helt klart der ungdommer henter mest informasjon fra. Men de er klare på at de ønsker denne informasjonen mer tilpasset til deres aldersgruppe. Regjeringens pressekonferanser treffer ikke nødvendigvis så godt deres behov.
– Hvordan vil personer som er unge nå under pandemien påvirkes for fremtiden?
– Vi har sett at ved tidligere katastrofer har det ført til en midlertidig sårbarhet. Det er menneskelig at man ganske raskt faller tilbake til normalen. Men jeg tror pandemien vil være noe som de vil ha i minnet. At det lagres en slags handlingsberedskap hos dem og en forståelse for at den friheten som det er å reise og bevege seg rundt om, ikke er noe man til enhver tid vil ha. Jeg tør ikke spå, men jeg forventer at det vil sette noen spor. Men mennesker har en enestående evne til tilpasning.