Ønsker å redusere bivirkninger av leukemi-behandling

Den vanligste kreftformen blant barn og unge er akutt lymfatisk leukemi. Prognosene er gode og ni av ti barn og unge med denne diagnosen overlever.

Men behandlingen med cellegift kan føre til alvorlige bivirkninger og senskader.

– Vi håper at man på sikt kan redusere dosen av den konvensjonelle behandlingen og at det kan redusere bivirkningene som pasientene sliter med, også etter at de er kreftfrie, og øke livskvaliteten deres, sier forsker Nina Richartz, ved Avdeling for molekylærmedisin på Universitet i Oslo (UiO).

Studien ble gjennomført som en del av doktorgraden til Richartz. Sammen med kollegene testet hun ulike typer medikamenter på mus for å undersøke om disse kunne bidra til at cellegiften virker enda bedre. 

De ønsket også å se om de kunne bremse utviklingen av sykdommen.

Cellene blir mer responsive

– Vi vet at leukemiceller som utvikles i benmargen er eksponert for faktorer som gjør at cAMP ofte er oppregulert i disse cellene. Forskning fra vår gruppe har vist at økte cAMP-nivåer gjør cellene mer resistente mot konvensjonell kreftbehandling.

I løpet av doktorgraden så Richartz på hvilke signalveier som aktiveres av høye cAMP-nivåer og hvordan det da kan føre til resistens mot konvensjonell kreftbehandling. 

– Ved å slå ned disse signalveiene, for eksempel autofagi, har vi sett at cellene blir mer responsive mot DNA-skade, altså at de dør mer når cAMP er hemmet.

Forskeren forklarer at det allerede finnes medisiner som kan ha en gunstig effekt på cAMP-nivåene i leukemicellene, eller andre signalveier som ligger nedstrøms for cAMP, som gjør at de blir mindre resistente mot konvensjonell terapi.

For å slå ned cAMP brukte forskerne blant annet indomethacin – et NSAID, olaparib – som er en PARP-hemmer godkjent for behandling av BRCA-mutert brystkreft og ovariekreft, og NAC – en antioksidant som gis til pasienter med paracetamol- overdose. 

Forskningsgruppen planlegger å gjennomføre flere forsøk på mus og forsøk med kreftceller hentet fra pasienter, gjennom et samarbeid med Barne- og ungdomsklinikken ved Rikshospitalet.

Richartz understreker at det fortsatt gjenstår mye forskning før man kan begynne å teste medisinene på sårbare pasienter.

– I tillegg vil det sitte langt inne å prøve noe nytt siden man allerede har en behandling som gir god effekt, avslutter Richartz.