Avhengighet ved antidepressiva
er et betydelig problem

En ny Lancet-studie undersøker problemer med å slutte med antidepressiva. Leder for Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, uttaler til Dagens Medisin at vi nå med stor sikkerhet kan si at seponeringsvanskene er begrensede, og varer kun en kort periode. Studien undersøker imidlertid ikke lengden på plagene ved seponering, og heller ikke alvorligheten av symptomene. Vi er uenige med Lien, og mener både studier og egen klinisk erfaring tilsier at avhengighet ved antidepressiva er et stort problem.

Forskrivningen av antidepressiva er fortsatt økende. Rundt 350.000 nordmenn tar antidepressiva hver dag. Etter introduksjonen av medisinene har forekomsten av depresjon, angstplager og uførhet grunnet psykiske lidelser vært uendret eller økt. Mens det ikke finnes studier som viser effekt av antidepressiva utover 16 uker, blir de fleste stående på medisinene i mer enn to år. Psykiatere er etter vår mening nødt til å være årvåkne overfor data som kan vise problemer med medisiner, som paradoksale effekter og avhengighet.

Strever med seponering

I metaanalysen fra Lancet rapporteres det at cirka 1 av 3 får problemer med seponering av antidepressiva. Dette er lavere enn undersøkelser fra 2019 og 2023, hvor det rapporteres om litt over halvparten som strever med seponering. Noe av grunnen kan være at Lancet inkluderer mange randomiserte studier, hvor pasientene kun har brukt medisinene noen uker. Hvilke medisiner som inkluderes vil også påvirke resultatet, for noen av de mest forskrevne medikamentene som escitalopram og venlafaxin er antallet med bivirkninger høyere. Noen klarer ikke å slutte med medisiner i det hele tatt, og disse tas ofte ut av studiene, som igjen får tallene til å se mindre alvorlige ut.

I en metaanalyse fra 2019 undersøkte man i større grad seponeringssymptomer hos pasienter som har stått på medisiner over lengre tid. Her så man også på hvor alvorlige plager man har, og hvor lenge etter seponering plagene varte. Av studiene som så på alvorlighet karakteriserte rundt halvparten (43-51 prosent) av plagene sine som «alvorlige», som gjerne vil si at de har rapportert det mest ekstreme nivået 10 på en skala fra 1-10. Lengden på plagene varierer, i Lancet-studien står det at 40 prosent har plager etter 63-84 dager, som samsvarer med tidligere undersøkelser. Studien fra 2019 førte til nye advarsler i NICE guidelines, hvor man nå advarer tydelig mot seponeringssymptomer ved oppstart av medisiner. Lignende advarsler bør også inkluderes i Norge.

Leger bør ikke skade pasientene 

I vår kliniske hverdag opplever vi at pasienter med moderat til alvorlig depresjon kan ha effekt på depresjonssymptomer av medisiner. Samtidig ser vi også ofte at pasientene har problemer med å slutte med antidepressiver, og får også henvist flere pasienter fordi de ikke klarer å slutte med medisiner. Vi ser de rapporterer om uutholdelig angst, sterk hodepine, søvnløshet og sterk agitasjon. Når pasientene først har blitt avhengig finnes det ofte få gode behandlingsalternativer annet enn å fortsette med medisinene. Å være låst til å fortsette med medisiner resten av livet kan oppleves svært dramatisk, spesielt hvis man har andre bivirkninger av medisinen. Ved oppstart av medisiner opplever vi at avhengighetsfare er noe av det pasientene er mest opptatt av.

Leger bør etter vår mening først og fremst være opptatt av å ikke skade pasientene.

Lien virker mer opptatt av å forsvare legers forskrivningspraksis enn å beskytte pasientene fra alvorlige skadevirkninger. Gjennom reseptordningen har vi et spesielt ansvar for å vurdere at medisinene er trygge, både ved bruk og ved avslutning.

 Ingen oppgitte interessekonfllikter.