Avdekker apati hos slagpasienter

Dette går frem av doktorgradsarbeidet til cand.med. Ulrike Sagen ved institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Hun har undersøkt psykologiske faktorer hos pasienter med hjerneslag, og neste onsdag disputerer hun for ph.d-graden med sin undersøkelse om apati – årsaker og behandlingsmuligheter.
I avhandlingen, kalt «Apathy, Anxiety and Depression after stroke. A four-month follow-up study of hospitalized stroke patients», viser overlege Ulrike Sagen at kjente spørreskjemaer for kartlegging av apati, angst og depresjon kan avdekke disse lidelsene hos slagpasienter fire måneder etter hjerneslag.
Eldrebølgen
Det er kjent at apati, angst og depresjon begrenser bedring etter hjerneslag og er en stor belastning for pårørende. Likevel blir slike lidelser ofte oversett og ikke behandlet.
Som en følge av «eldrebølgen» vil flere mennesker få hjerneslag og slike alvorlige følgetilstander.
Apati hos halvparten
Sagen konkluderer med at apati, angst og depresjon forekommer hos en stor andel av slagpasienter – fordelt på 49 prosent (apati), 23 prosent (angst) og 19 prosent (depresjon).
Sammen med sine medarbeidere har Sagen undersøkt 150 slagpasienter ved Sykehuset Telemark HF i tidsrommet januar 2003 til juni 2005.
Fire måneder etterpå
Sagens undersøkelse viser videre at lavere skårer enn det man finner hos pasienter med andre tilstander, kan gi mistanke om behandlingstrengende angst og depresjon hos slagpasienter.
Et av spørreskjemaene, fylt ut i akuttfasen etter hjerneslag, kan bidra til å identifisere pasienter med høy risiko for utvikling av apati, angst og depresjon fire måneder etter hjerneslag.
Forenkling
Et skjema for kartlegging av apati ble undersøkt med hensyn på skjemaegenskaper. Resultatene viste at skjemaet kunne forkortes fra 18 til 10 spørsmål uten å miste sin evne til å måle apati. Et kortere skjema vil være enklere å anvende.
Kartlegging av apati, angst og depresjon etter hjerneslag er viktig for å sikre behandling av pasienter med disse tilstander. Selvutfyllingsskjema og korte spørreskjema gjør dette enklere i en travel klinisk hverdag.(gåh)