Profesjonsnøytrale takster – pasientens beste eller profesjonens vern?

Allmennlegeforeningen ved Nils Kristian Klev presenterer seg som tilhenger av tverrfaglighet, men advarer samtidig kraftig mot profesjonsnøytrale takster – et grep som nettopp skal muliggjøre mer samhandling og bedre ressursbruk i primærhelsetjenesten. Det er en selvmotsigelse verdt å merke seg.

For mens retorikken kler seg i omsorg for pasienten, er det vanskelig å se annet enn at forsvaret av dagens takstsystem handler om å bevare status quo og økonomiske privilegier. I realiteten er det ikke tverrfaglighet man er skeptisk til – men finansiering av andre profesjoners bidrag.

Tverrfaglighet virker

I dag premierer systemet én profesjon, uansett hvem som faktisk gjør jobben. Det bidrar til at mange legekontor fortsatt kun bemannes med lege og helsesekretær. Samtidig viser erfaringer – både fra norske primærhelseteam og fra internasjonal forskning på tverrfaglighet – at pasientene får bedre oppfølging, høyere tilfredshet og mer tilgjengelighet der sykepleiere, fysioterapeuter, psykologer og annet helsepersonell trekkes inn i teamet. De legekontorene som har prøvd dette, er samstemte: Tverrfaglighet virker – og det er trygt.

At Allmennlegeforeningen frykter at takstrefusjon til andre yrkesgrupper skal «drive fram» oppgaveforskyvning, vitner mest om manglende tillit til at fagpersoner og arbeidsgivere er i stand til å vurdere hva som er faglig forsvarlig. Hvis vi ikke kan stole på helsepersonells vurderinger knyttet til oppgavedeling og ansvar – uavhengig av profesjon – har vi større problemer enn takstkoder. Begrensninger knyttet til ansvar og kompetanse ligger allerede i helsepersonelloven og forsvarlighetskravet, og bør ikke bygges inn i takstsystemet.

Bevaring av maktstrukturer

Det regjeringen foreslår i høringsnotatet er verken radikalt eller faglig risikabelt: Sykepleiere skal kunne takstføre konsultasjoner, men refusjonen går fortsatt til fastlegepraksisen. Det betyr at fastleger og kommuner får større fleksibilitet til å ansette helsepersonell med høyere kompetanse og bygge reelle team – uten at legens rolle svekkes. Når også denne modellen møtes med motstand, blir det tydelig at det ikke handler om kvalitet eller pasientsikkerhet, men om å bevare en maktstruktur.

Samtidig bør det nevnes at regjeringens forslag – som åpner for takstrefusjon kun ved konsultasjoner – i seg selv er et svært konservativt grep. Det reflekterer ikke bredden av oppgaver som utføres av annet helsepersonell i primærhelsetjenesten i dag. Oppfølging, kartlegging, samhandling og koordineringsarbeid er avgjørende deler av tjenesten som faller utenfor denne modellen. Et virkelig tverrfaglig system må ta høyde for mer enn bare selve konsultasjonen.

Profesjonsnøytrale takster åpner for bedre ressursbruk, smartere organisering og bedre tjenester for pasientene. Vi har det allerede i halve helsetjenesten – spesialisthelsetjenesten – hvor takstene følger oppgaven, ikke yrkestittelen. Det er på tide å se framover. En allmennhelsetjeneste for framtiden kan ikke bygges på én profesjon alene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Regjeringen foreslår at bemanning skal telle mer i prioriteringene: – Spent på regnestykket

Bråk om robotkirurgi: Nå tar Beslutningsforum opp temaet på ny