Bedre samhandling og mer teamarbeid er svaret

Helsetjenesten er i endring. Kommunene står overfor krevende oppgaver: De skal tilby helhetlige tjenester til stadig flere mennesker med komplekse og sammensatte behov. Dette gjelder sårbare pasientgrupper, og særlig eldre med skrøpelighet. 

Parallelt er det en økende mangel på helsepersonell. Til tross for dette er dagens helsetjenester organisert på samme måte som tidligere. Konsekvensen er fragmenterte tjenester, og mangelfull samhandling og oppfølging.

Alvorlige konsekvenser av fragmenterte tjenester

På tampen av fjoråret la Ukom frem en rapport om en eldre kvinne med betydelig hjelpebehov, som ikke ble fanget opp av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Hun hadde flere funksjonsfall over en lang periode, før hun til slutt døde av underernæring. Rapporten peker på at helsehjelpen var oppgavefokusert, uten at noen tok ansvar for helheten.

Ukom-rapporten understreker også at det manglet samhandling mellom fastlege og hjemmesykepleie. Den understreker behovet for en bedre organisert helsetjeneste med nødvendig kompetanse, og som kan iverksette tiltak på tidligere tidspunkt før situasjonen eskalerer.

Funnene i rapporter er ikke unike, men representerer toppen av et isfjell. Den viser et system som svikter. Det haster med å innføre endringer som sikrer at eldre med skrøpelighet får personsentrert, helhetlig og faglig forsvarlig helsehjelp.

Vi har tre løsninger

For pasienter som er i en lignende situasjoner som ble beskrevet i UKOM-rapporten, så haster det med løsninger. Det trengs tiltak for å gi bedre kvalitet på helsehjelpen for eldre med skrøpelighet, hindre eller utsette behovet for spesialisthelsetjenester og som sikrer bedre samhandling mellom helsepersonell.

Vi står foran utfordringer og problemer, men heldigvis så mangler det ikke på løsningsforslag. Her er tre som vi har tro på: 

1: Bygg opp allmennhelseteam: 

Etablere tverrfaglige allmennhelseteam på fastlegekontorene, der spesialister i klinisk allmennsykepleie jobber sammen med spesialister i allmennmedisin/ fastleger. Dette vil styrke både kontinuiteten og helheten i helsetjenestene. 

Helseminister Jan Christian Vestre annonserte mer tverrfaglighet på fastlegekontorene da han varslet en stortingsmelding om modernisering av fastlegeordningen i årets Helsetale. Det er klokt. Vi forventer at allmennsykepleierne er en del av løsningen når meldingen blir lagt frem før påske.

2: Sats mer på allmennsykepleiere: 

Spesialister i klinisk allmennsykepleie har en unik generalistkompetanse innen avansert sykepleie som supplerer fastlegens medisinske kompetanse. Spesialister i klinisk allmennsykepleie er utdannet for å kunne ha selvstendig pasientoppfølging av mennesker med sammensatte behov.

Allmennsykepleierne kan gjennom strukturert anamnese og klinisk undersøkelse avdekke funksjonsfall og symptomer på underliggende sykdom, og sikre god samhandling med hjemmesykepleien og andre deler av helsetjenesten.

Internasjonalt er det godt utforsket at avansert klinisk allmennsykepleiere gir trygge og effektive helsetjenester, med en høy grad av pasienttilfredshet. En allmennhelsetjeneste som er mer tilgjengelig for sine pasienter vil gi færre henvendelser og legge mindre press på legevakt og sykehus.

I Norge må både sentrale og lokale beslutningstakere gjøre mer for å utdanne sykepleiere med denne masterkompetansen. Hvis myndighetene mener alvor med å få slik kompetanse ut i helsetjenesten, må støtten fra Helsedirektoratet økes betydelig.

3: Oppdater takster og henvisningsrett:

Vi mener også det er på tide å innføre profesjonsnøytrale takster og å utrede mulighetene for forskrivnings- og henvisningsrett for spesialister i klinisk allmennsykepleie som arbeider legenært.

For å sikre forsvarlige og helhetlige helsetjenester for sårbare grupper, må vi tenke nytt. Vi må endre systemene slik at de møter pasientens behov. Og vi må starte nå. 

Slik kan vi sikre at helsetjenestene treffer sårbare grupper og står seg bedre mot dagens og fremtidens utfordringer.

Ingen oppgitte interessekonflikter