– Stor og interessant studie, men det trengs mer detaljer og oppfølging

ASH (Dagens Medisin): I fase 3-studien Polarix er standard behandling av diffust storcellet B-celle-lymfom; cyklofosfamid, doxorubicin, prednisolon og vinkristin og rituximab (R-CHOP), sammenlignet med kombinasjon av polatuzumab vedotin med rituximab, cyklofosfamid, doxorubicin og prednisolon (pola-R-CHP).

– Diffust, storcellet B-celle lymfom er den hyppigste formen for Non-Hodgin lymfom og som regel vil vi behandle med kurativt siktemål. Standard behandling for mange vil være kombinasjonen av CHOP og rituximab (R-CHOP), sier Arne Kolstad, overlege ved Sykehuset Innlandet til Dagens Medisin.

Øverst kan man se Kolstad oppsummere de største nyhetene fra den amerikanske hematologi-kongressen ASH. Innlegget er fra DM Arena post-ASH møte den 16. desember.

Lite nytt siste 20 årene
– Som det vises til i studien er det gått mer enn 20 år siden det store fremskrittet kom der det ble vist god effekt av å legge på rituximab i behandlingen. Det forbedret overlevelsen med rundt 15 prosent. Men siden det har det ikke vært store fremskritt på behandling av denne pasientgruppen.

I Polarix-studien ble 879 pasienter som var ikke tidligere behandlet for diffust storcellet B-celle-lymfom randomisert til å motta seks sykluser av R-CHOP (med polatuzuma vedotin placebo) eller polatuzumab vedotin og R-CHP (med vinkristin placebo). Alle pasienter fikk også to ekstra sykluser med rituximab.

– Hva vil du si om denne studien?

– Dette er en stor studie. Det er multisenter, internasjonal, randomisert med mange pasienter, den er sånn sett veldig interessant. Den er også blindet med placebo, det er et godt design på studien.

– For kort oppfølgingstid
– Progresjonsfri overlevelse etter 2 år var 6,5 prosent høyere i den eksperimentelle armen med polatuzumab vedotin enn i kontroll-armen. Imidlertid, så er det foreløpig ingen forskjell i total overlevelse mellom gruppene.  

– Hva betyr dette?

– Det kan hende at oppfølging er for kort til å se forskjell i total overlevelse. Ser man forskjell i progresjonsfri overlevelse, vil man anta at det kan gi utslag i total overlevelse. Dette taler i favør av studien. Men det er foreløpig ikke vist her.

– Men det er også elementer som taler imot at dette kan bli en standardbehandling.

– En ting som taler mot er «økonomisk toksisitet», en slik endring ville medføre en stor økonomisk forskjell fra dagens standard behandling. Det er ikke til å komme bort fra at vi må kreve en relevant gevinst før vi innfører en svært kostnadskrevende metode.

– En annen faktor er at alle pasienter med diffust behandles ikke m R-CHOP som standard. Pasienter som har mere aggressiv sykdom og dermed dårligere prognose får vanligvis en mer intensiv behandling enn dette. Dette gir dem en bedre prognose enn om de hadde fått kun R-CHOP.  

– Det betyr at standardarmen i denne studien, R-CHOP er ikke nødvendigvis er adekvat for de med mere aggressiv sykdom og dermed dårligere prognose. Det norske miljøet og mange andre ville ikke valgt R-CHOP som standard behandling slike disse pasienter.

– Jeg mener standardarmen kunne gjort det bedre hvis man tok hensyn til det.

– Ikke praksisendrende
Kolstad mener det gjenstår å få ut mer oppfølging og detaljer fra studien.

– Det som gjenstår her er å se på total overlevelse med lengre oppfølging og å gå inn i subgrupper for å sammenligne og se på hvordan det gikk med dem mindre aggressiv sykdom og dermed bedre prognose sykdom versus dem med mere aggressiv sykdom og dårligere prognose.

– Jeg mener det er viktig å få ut mer slike detaljer og resultater etter lengre oppfølging. Enn så lenge vil ikke denne studien være praksis-endrende.

– Men det er en godt gjennomført studie med interessante data.