Presenterte norske vaksinefunn på ASH

ASH (Dagens Medisin): Det var i mars at Nina Haagenrud Schultz, Pål André Holme og flere forskningsgrupper ved Rikshospitalet og Universitetssykehuset Nord-Norge fant at det var sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og kombinasjonen av blodpropp og lave blodplater.

En artikkel om tilstanden vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni (VITT) ble publisert i det anerkjente tidsskiftet New England Journal of Medicine og kjent verden rundt.

– Det jeg presenterte var patogenese til VITT, som er sett etter to vektorbaserte vaksiner mot Sars-CoV-2. Vi ble spurt om dette fordi vi var en av de forskergruppene som først fant denne sammenhengen mellom vaksine og tilstand.

Presenterte funn
– Jeg presenterte funnene i den første artikkelen vår hvor forløpet og laboratoriefunn til fem pasienter i Norge ble beskrevet og fortalte om flere større observasjonsstudier som er gjort etterpå. Jeg snakket deretter om hva vi så langt vet om årsaken og mekanismen bak tilstanden. I den forbindelse la jeg frem resultatene i det oppfølgende prosjektet hvor immunologiske mekanismer ble undersøkt.

– Vi vet at antistoffer mot platefaktor 4 i kombinasjon med et annet molekyl er årsaken til blodpropp og lave blodplater. Men hvilket molekyl dette er, om det er en del av virusvektoren eller en annen bestanddel i vaksinen, eller om det er noe annet ved vaksinen som trigger immunresponsen er fremdeles ukjent. Det gjøres imidlertid mye forskning på dette

Schultz forteller at hun også fortalte om deres behandling av pasientene og om risikofaktorer.

– Men risikofaktorene vet vi heller ikke så mye om. Det er ofte unge, og tidligere friske individer som rammes av VITT.

Schultz fikk kun ett spørsmål i etterkant av sitt foredrag og tror det kan ha sammenheng med at hennes foredrag var sammen med to andre som ikke var i samme tema.

– Seksjonen var satt sammen av tre presentasjoner og de to andre dreide seg om covid-19-vaksinasjon hos immunsupprimerte pasienter.

Behandling
Spørsmålet kom fra «chair» i seksjonen og var om behandling av pasientene.

– Når det gjelder behandling av VITT er det å gi heparin eller lavmolekylært heparin omdiskutert. Dette er fordi tilstanden ligner på en annen tilstand som vi kjenner, heparinindusert trombocytopeni (HIT), og teoretisk sett er det mulig at heparin forverrer den immunologiske prosessen også ved VITT. 

– Våre pasienter fikk det og hadde en bedring i blodplatetallet selv om de fikk heparinbasert antikoagulasjon. Dette er generelt utfordrende å behandle blodpropp når man samtidig har lave blodplater og blødning, og andre antikoagulasjonsalternativer kan være like utfordrende å administrere hos en kritisk syk pasient. I tillegg har en større observasjonsstudie med over 200 VITT pasienter vist at det ikke var høyere dødelighet i gruppen som fikk heparinbasert antikoagulasjon enn i gruppen som fikk alternativ antikoagulasjon.

– Mye vi ikke vet
I foredraget var Schultz også innom andre studier som er kommet i etterkant av den norske, som bekrefter funnene.

– Det er mer oppmerksomhet om dette nå, på globalt nivå er det funnet flere hundre tilfeller. Men tilstanden er fryktelig sjelden, og det er mye vi ikke vet.

– Men dødeligheten har gått ned etter at man ble oppmerksom på tilstanden.

– Hvordan var det å holde presentasjonen?

– Det var morsomt. Det er et fint format og det ble en fin interaksjon. Men alle speakerne satt hjemme og deltok digitalt, så vi fikk ikke et veldig inntrykk fra selve kongressen.

Fulgte annet VITT-foredrag
– Har det vært andre foredrag om VITT-tilstanden så langt under ASH?

– Greinacher og den tyske forskningsgruppen som publiserte samtidig som oss har også presentasjon her. Foredraget er i kveld (mandag), det skal jeg se. Den gruppen har gått enda mer inn i mekanismene bak VITT, så det kan komme nyheter der.

– Det vil også være en runde med spørsmål til dem. Gruppen skal ha foredrag i samme sesjon som en annen gruppe som har om noe av det samme, kanskje det blir mer diskusjon der. Det blir interessant å følge.