Undersøker immunterapivaksine for AML-pasienter
Flere AML-pasienter som hadde målbar restsykdom, fikk konvertert status til MRD-negativ i studie presentert på ASH. Haukelandforsker Bjørn Tore Gjertsen er sisteforfatter i studien som til nå har vaksinert 19 pasienter med immunterapivaksine.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
ASH (Dagens Medisin): En fase 2-studie på 19 pasienter vaksinert med dendrittisk cellevaksine for minimal restsykdom (MRD) førte til at fire pasienter oppnådde status som konvertert, og at seks pasienter var i en status med komplett remisjon med stabile eller nedadgående nivåer av MRD.
Studien, som blant annet omhandler seks norske pasienter, undersøker effekt av den immunterapeutiske vaksinen DCP-001 og presenteres i posterprogrammet under ASH-kongressen.
Under ASH 2020 presenterte forskningsgruppen at de hadde inkludert ti pasienter i studien.
– Målbare rester av residiv
– Tilstanden oppstår i kjølvannet av akutt myelogen leukemi, og innebærer at det er målbare rester av residiv i blodet, som man ikke vet om skal behandles eller ikke, uttalte Bjørn Tore Gjertsen, overlege ved seksjon for blodsykdommer, Haukeland universitetssjukehus, da han kommenterte studien under fjorårets kongress.
Gjertsen er sisteforfatter på posteret som i år presenteres under ASH 2021.
Han forklarer til Dagens Medisin at han fikk rollen som sisteforfatter fordi Haukeland har inkludert flest pasienter, og deltatt i et EU-prosjekt sammen med firma som utvikler vaksinen. Pasientene har mottatt intensiv cellegiftbehandling for akutt myelogen leukemi, men kunne ikke få benmargstransplantasjon (HSCT) ved inklusjon.
– Pasientene måtte være i første komplette remisjon (CR1, dvs. <5% leukemiceller i beinmarg) men med målbar restsykdom (MRD). MRD gir dårligere prognose for pasientene som er antatt å ha komplett respons av behandlingen, fordi mange pasienter med målbar restsykdom ender opp med tilbakefall, forklarer Gjertsen.
– Seks pasienter
– Vi har hatt seks pasienter med i studien fra Norge. De fleste pasientene er eldre og har komorbiditet som gjør at man er skeptisk til å transplantere pasientene. Medianalder for pasienter med AML er 71 år, og insidensen på populasjonsnivå er fire per hundre tusen i året. Over en periode på 70 år er det 10-17 per hundre tusen. Så sykdommen er hyppigst i eldre befolkning, forklarer Gjertsen.
Årets poster inneholder data på nitten pasienter, hvorav ti hadde fått minimum fire vaksiner.
– Resultatene er litt mer modne nå. Vi vet at flere pasienter har blitt MRD-negative, sier han.
Gjertsen peker på at man i større grad bør snakke om målbar restsykdom, og ikke minimal restsykdom, fordi hva som er målbart, er avhengig av teknologi.
Han forklarer at prinsippet med behandlingen, er å hjelpe immunsystemet til holde sykdommen (AML) i sjakk eller fjerne restsykdommen. Den mest effektive måten å gjøre dette på er med allo-HSCT, men det har sin pris i betydelige bivirkninger og behandlingsrelatert mortalitet.
Trenger effektiv behandling
– Vi trenger en effektiv konsoliderings-behandling som gjør at sykdommen ikke vender tilbake. Her kan vaksinene hjelpe pasientene. Dette er en sannsynlig strategi for å gjøre flere pasienter friske.
Gjertsen tror det må gjøres fase 3-studier før vaksinen kan bli aktuell for markedsføringstillatelse.
Resultatene som presenteres under ASH viste at 4 pasienter fikk tilbakefall av sykdom, og at en av disse fikk gjennomført allo-HSCT. For to av pasientene som fortsatt målte restsykdom, ble det også gjennomført allo-HSCT etter vaksineringen. Gjertsen mener at dette viser at pasientene fikk så god oppfølging i studien, at man allikevel så att disse kunne tåle stamcelletransplantasjon.
– Hvis de var så «friske» at de egentlig kunne transplanteres, så skulle de ikke vært med i studien. Jeg tror bakgrunnen for den endrede vurderingen var at man fulgte pasientene tett – og kom frem til at de kanskje kunne transplanteres, allikevel.
– Det tyder på at behandlingen ikke interfererte med transplantasjonen. Vaksinen hadde ingen negativ effekt og tåles godt. Det er veldig interessant, sier Gjertsen.
«Hyllevare»
Gjertsen forklarer at det er gjort studier på andre dendritttiske cellevaksiner, men som må person-tilpasses. For den konkrete vaksinen i studien, er situasjonen en annen.
– Vaksinen er en hyllevare. Det gjør at det er enklere å få tak i og enklere å administrere. Den har ikke MT. Det er klart at den derfor vil være billigere å lage, enn en helt persontilpasset vaksine.
Han peker på at vaksinen slik sett også kan brukes i mellominntektsland, hvor allo-HSCT eksempelvis kan være mindre tilgjengelig behandling.
– Det er klart at dette vil lette utrulling av behandling i middel-inkomstland. Denne kan derfor mulig være tilgjengelig mange steder i verden, sier Gjertsen.
Interessekonflikter: Eierskap og styremedlem: Kinn Therapeutics AS, Alden Cancer Therapy II. Oppgaver som konsulent og rådgiver: BerGenBio, Novartis, Astellas Pharma, Incyte, MSD (Norge) AS, AstraZeneca AS. Foredrag: Abbvie, Pfizer, Sanofi Genzyme, Oslo Cancer Cluster, Novartis, Jazz Pharmaceuticals.