Benmargskreft: Skal inkludere 400 pasienter i ny studie

30 pasienter fra hele landet er allerede tatt med i REMNANT-studien, som ledes av forskere ved Oslo myelomatosesenter. I studien inkluderes pasienter med ny-diagnostisert benmargskreft.

Pasientene får standard førstelinje-behandling, før de som har god effekt med fravær av minimal restsykdom, såkalt MRD-negative, går videre i studien. Disse pasientene randomiseres til enten å få behandling ved vanlig tilbakefall av kreften, eller å få behandling ved tidligere og små tegn til tilbakefall.

– Når pasientene er MRD-negative betyr det at det at vi ikke finner sykdom i benmargs-, blod- eller urinprøve. I dag følger vi kriterier som tilsier at man venter med å gi behandling til vi finner en god del sykdom. I denne studien skal pasientene enten få behandling slik det er vanlig i dag, eller få behandling ved første tegn til sykdom, sier Fredrik Schjesvold, overlege og leder for Oslo myelomatosesenter.

– Tanken er å vise at veldig tidlig tilbakefallsbehandling gir en god langtidsprognose.

Vil inkludere alle pasienter

Studiedesignet blir mandag presentert for internasjonale forskere på den årlige amerikanske hematologi-kongressen. Det er ikke et lite mål forskerne har satt seg: planen er at alle pasienter i den aktuelle pasientgruppen fra hele Norge skal inkluderes.

– Vi har som utgangspunkt at vi skal ta inn 400 pasienter i studien, sier Schjesvold.

Pasientene inkluderes fra 13 studiesentre ved sykehus rundt om i landet.

Studien skal pågå til 70 av pasientene i del to av studien, for slik å kunne anslå effekten. Schjesvold anslår at den kan komme til å vare i ti år.

Får lik behandling

Studien innebærer også at pasientene får annen behandling enn i dag.

Behandlingen pasientene får i studien er ikke godkjent til bruk i den offentlige helsetjenesten, og er – som andre behandlinger som ikke er godkjente – derfor kun tilgjengelig gjennom studier.

– Dette er en veldig god tilbakefallsbehandling, sier Schjesvold.

Studien fører også til pasientene får samme behandling i første omgang i hele Norge.

– Det har vært litt variasjon i førstelinje-behandlingen, noen har «kommet litt etter» med å følge retningslinjene, så denne studien medfører en standardisering.

Kan endre internasjonal praksis

Forskeren mener at studien kan få stor betydning for myelomatose-feltet i Norge.

– Denne studien gir et felles nasjonalt løft. Vi har ikke hatt så mange studiesentre med på en studie tidligere, og studien gjør at vi behandler likere. Når det nå blir satt opp forskningsrutiner og det kommer inn studiesykepleiere flere steder, kan det også legge til rette for flere studier senere.

Dersom studien viser en effekt av tidlig behandling, vil den også kunne ha mer vidtrekkende følger, mener Schjesvold.

– Hvis vi lykkes med å få gjennomført studien før noen andre gjør det samme – og det ser det ikke ut til at skjer, så kan denne studien faktisk innebære at behandlingen av disse pasientene endres internasjonalt. Det er ikke mange studier man er med på som har potensial til det.

– Det er mye snakk om at det gjennomføres for få kliniske studier i Norge. Hvordan har dere fått til å dra i gang en så stor studie?

– Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men en forutsetning for studien er at vi fikk tildelt penger fra midlene til helseregionene, KLINBEFORSK. Det dekket halvparten av utgiftene. Vi har også fått støtte fra tre legemiddelselskaper og et diagnostisk firma. Så er jo forutsetningen for å få penger at man har en god ide. Vi har også bygget opp en robust struktur og deltatt i mange studier over år.

Firmaene som støtter studien er Janssen, Celgene, GSK og Binding site. Janssen står bak ett av legemidlene som benyttes i tilbakefallsbehandlingen. Også Kreftforeningen støtte studien.

Kun i studie

– Studien vil sannsynligvis vare lenge, og mange vil få tilbud om en behandling som ikke er innført i den offentlige helsetjenesten. Innebærer dette en slags foreløpig innføring av en ny behandling?

– Ja, men bare så lenge studien varer. Alle studier innebærer at det gis behandling som ikke er «vanlige». Når studien er ferdig vil ikke behandlingen være aktuell, med mindre den blir innført i mellomtiden.

Fredrik Schjesvold opplyser at han ikke har interessekonflikter i den aktuelle saken.