Kreftstudie: Genfeil fører til økt mutasjonsfrekvens

Tirsdag la italienske forskere frem resultater fra en studie på den amerikanske hematologi-kongressen ASH, som viser sammenheng mellom mutasjon i ETNK1-genet og mutasjonsfrekvens.

Det har over tid vært kjent at mutasjon i dette genet – som finnes i alle celler – forekommer i enkelte typer blodkreft, men man har ikke visst hvilken rolle mutasjonen spiller i utviklingen av kreftsykdom.

– Denne studien bidrar til kunnskap om de tidlige hendelsene i kreftforløpet. Et av hovedfunnene er at mutasjonen er forbundet med økt mutasjonsfrekvens, sier Lisa M. Røst, post. doc. ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU.

Se videointervju med Røst her:

Tidlig endring

Studieresultatene presenteres i ett av en håndfull såkalte «Late Breaking Abstracts og er også publisert i tidsskriftet Nature Communications.

Studien er grunnforskning gjennomført på cellelinjer og celler fra faktiske pasienter.

– Det er sjelden snakk om enkle årsakssammenhenger når det er snakk om reguleringen i en celle. Dette er ekstremt komplekst, sier Røst.

Hun er selv medforfatter på studien, og har bidratt med analyser – men understreker at analysene kun har bidratt til å underbygge teorien til de italienske forskerne.

– Jeg er imponert over at de viser en så elegant forklaring på hvordan dette henger sammen, sier hun om funnene.

Elegant forklaring

Forskerne viser i studien at cellene med mutasjon i ETNK1 har et lavt nivå av den kjemiske bindingen fosfoetanolamin og økte nivåer av reaktive oksygenarter (ROS).

– Når det er et høyt nivå av ROS har cellene en tendens til å få en økt mutasjonsfrekvens, forklarer Røst.

Forskerne viser også i funnene som nå er lagt frem, at de har klart å reversere prosessen ved å tilsette en kjemisk forbindelse kalt fosfoetanolamin.

Røst er tydelig på at det ikke er mulig å trekke slutninger om effekt for mennesker, basert på denne studien, men at dette er et interessant funn.

– Det er vanskelig å si hvordan dette vil fungere i et menneske, men på laboratoriet ser vi her at en kan bremse kreftutvikling kun ved å tilsette en naturlig kjemisk forbindelse.

Ble kontaktet

Det var de italienske forskerne som tok kontakt og ønsket et samarbeid med de norske forskerne.

– De hadde snappet opp at vi har en stor portefølje med prosjekter hvor vi ser på metabolisme, stoffskiftet, i ulike systemer, sier Røst.

– Vi har en avansert massespektrometri-lab hvor vi måler nivåene av intracellulære metabolitter. Ved hjelp av denne kunne vi hjelpe de italienske forskerne til å vurdere om cellene de hadde laget ved hjelp av CRISPR-CAS9, faktisk etterlignet pasientprøver. Vi gjorde en meatbolitt-profilering i cellemodeller og kunne underbygge analysene deres.

NTNU-forskeren synes det har vært spennende å kunne bidra til forskningen som nå er presentert. Utover dette jobber hun også tett med forskere ved St. Olavs hospital om forskning innen blodkreft.

Røst opplever at det legges større vekt på å studere stoffskifte innen flere områder. Hun mener det er en fordel å ikke bare legge vekt på forskning på gener:

– Litt forenklet går det an å si at genene koder for hva som «skal» skje i cellene, men at metabolismen viser hva som faktisk skjer.

Interessekonflikter

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Her finner du abstractet:

«ETNK1 Mutations in Atypical Chronic Myeloid Leukemia Induce a Mutator Phenotype That Can be Reverted with Phosphoethanolamine»