– Kan være et kolossalt gjennombrudd
Ved å bruke «klipp-og-lim»-verktøyet CRISPR-CAS9 har forskere klart å øke produksjonen av føtalt hemoglobin hos pasienter med arvelige blodsykdommer.Dersom resultatene lar seg replisere, kan vi stå foran et gjennombrudd, mener forsker Per Morten Sandset.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Forskere fra en rekke land publiserte lørdag data fra en studie hvor pasienter med sigdcelle-sykdom og pasienter med talassemi, har fått behandling ved hjelp av genredigering. Resultatene ble lagt frem på den amerikanske hematologi-kongressen ASH og samtidig ble oppdaterte data publisert i det velrenommerte tidsskriftet New England Journal of Medicine.
Sykdommene påvirker hemoglobinet og fører til at pasientene får blodmangel.
Professor Per Morten Sandset kaller bruken av CRISPR-CAS9 «nesten en revolusjon».
– Hvis resultatene holder seg vil dette være et stort gjennombrudd for behandlingen av disse pasientene, sier Sandset til Dagens Medisin.
Se hele klippet hvor Sandset kommenterer forskningen her:
Høster stamceller
Både sigdcelle-sykdom og talassemi er arvelige, genetiske sykdommer. Sigdcelle-sykdom som er vanligst blant personer med afrikansk avstamning. Det finnes i ulike genvarianter som gir ulike symptomer. Sykdommen fører til smerter i perioder og små barn kan få hevelser i hendene og føttene.
Talassemi er en sykdom som er mest utbredt rundt Middelhavet. Den forekommer med ulike alvorlighetsgrader. Ved transfusjonsavhengig talassemi, vil pasientene være avhengige av en blodtransfusjoner fra ung alder.
Dataene viser interim-data om sikkerhet for pasienter fra 18 til 35 år som har fått utprøvende gen-redigeringsbasert behandling, kalt CTX001. Behandlingen har innebærer at det har blitt høstet stamceller fra pasientene. Disse er endret ved hjelp av CRISPR-CAS9 og så satt tilbake i pasientene.
Forfatterne skriver selv at dette er første gang CRISPR-CAS9-genredigeringsterapi er brukt på mennesker mot en genetisk sykdom.
– Klinisk viktig
I studien er CRISPR-CAS9 brukt til å undertrykke en såkalt suppressor, BCL11A, som hemmer produksjonen av føtalt hemoglobin i røde blodceller. Resultatene som ble lagt frem på ASH viste resultater for de første syv pasientene som har fått behandlingen.
– Ved hjelp av denne teknikken fikk de opp produksjonen av føtalt hemoglobin hos syv pasienter slik at de slapp å få blodtransfusjoner, sier Sandset, som også leder forskningsgruppen for trombose og hemostase ved Oslo universitetssykehus (OUS).
– Dette er et eksempel på en bruk av denne teknikken som er klinisk veldig viktig.
Kan slippe blodoverføring
– Hva er den store forskjellen fra i dag?
– Pasienter med alvorlig talassemi vil i dag trenge regelmessige blodtransfusjoner for å holde et tilfredsstillende hemoglobin-nivå. Det å slippe transfusjoner er virkelig et stort gjennombrudd, også fordi transfusjoner medfører en stor jernbelastning. Kroppen blir tilført mye jern som må fjernes igjen. Det å kunne slippe disse transfusjonene vil være et kolossalt gjennombrudd.
Oppdaterte data
Forskningsabstractet som ble presentert på ASH ble levert inn tidligere i år omtaler 10 pasienter, og data for syv pasienter som hadde fått behandlingen med minst tre måneders oppfølgingstid. Resultatene stammer fra juli i år.
Abstractet finner du her:
Funnene som ble publisert parallelt med presentasjonen på konferansen viser oppdaterte tall frem til oktober for pasientene med sigdscelle-sykdom, med en median oppfølgingstid på 18 måneder.
Artikkelen finner du her: Post-Transcriptional Genetic Silencing of BCL11A to Treat Sickle Cell Disease