Spesialopplegg forhindret vektreduksjon

CHICAGO/ASCO: En studie med blant andre norske kreftpasienter som får cellegift, viser at et eget opplegg som skal forebygge kakeksi har god effekt, sammenlignet med standardbehandling.
Kakeksi, som karakteriseres ved avmagring, kraftløshet og dårlig allmenntilstand, rammer mange med alvorlig kreftsykdom.
Stein Kaasa er førsteforfatter sammen med Tora Solheim av studien. Han forteller at nesten alle i kontrollgruppen gikk ned, og nesten alle i intervensjonsgruppe økte vekten sin, med noen få unntak.
Fase II-studie
I gruppen som fikk spesialopplegg, gikk pasientene opp 0,9 prosent av utgangsvekten sin. I kontrollgruppen gikk pasientene i gjennomsnitt ned 2,12 prosent av utgangsvekt.
Forskjellen var ifølge Kaasa både klinisk og statistisk signifikant. Kontrollgruppen mistet mer muskelmasse, men studien var for liten til at forskjellen var statistisk signifikant.
Det var ingen forskjell mellom gruppen når det gjaldt fysisk aktivitet.
- Vi glad for at vi fant en såpass positiv effekt, kommenterer Kaasa.
Kan forlenge livet
Posteren ble presentert på ASCO av sveitsiske Florian Strasser, som er spesialist i palliativ behandling og lege ved Kantonsspital St. Gallen.
Strasser sier til Dagens Medisin at å forebygge kakeski kan forlenge livet til kreftpasienter.
- Pasienter som går ned i vekt og utvikler kakeksi lever kortere og tåler dårligere kreftbehandling. Kakeksi er en alvorlig tilstand der vi i dag har få behandlingsalternativer, sier den sveitsiske eksperten.
Fase II-studien omfatter 46 pasienter fra kreftsentre i Glasgow, Trondheim og Oslo og inkluderer pasienter med avansert lungekreft eller kreft i bukspyttkjertelen: Alle fikk cellegift med livsforlengelse som målsetting.
Seks ukers intervensjon
Mens kontrollgruppen ble randomisert til standard behandling med cellegift, fikk intervensjonsgruppen et eget opplegg over seks uker. Opplegget bestod av lett trening, styrketrening, antiinflammatorisk medisinering, ernæringstilskudd med omega-3, protein- og energitilskudd og kostholdsråd.
Målet var å gjennomføre en stor internasjonal multisenterstudie hvis resultatene denne studien var positive.
I gang med fase-III
Kaasa sier at et slikt spesialopplegg ikke er vanlig å tilby pasienter verken i Norge eller internasjonalt.
- Vi mener fortsatt vi er nødt til å gjøre en stor internasjonal multisenter studie, sier Kaasa, som mener ernæringsbehandling må komme som et supplement til cellegiftbehandling.
I fase II-studien klarte over halvparten å fullføre opplegget.
- Det var akseptabelt, selv om vi jo kunne håpet på mer. Men studien lærte oss mye, og vi har nå justert intervensjonen, så vi håper at over 70 prosent er i stand til å fullføre fase III-studien. I disse dager er vi i ferd med å inkludere de første pasientene i Trondheim. I alt skal vi ha 240 pasienter fra blant andre Norge, Storbritannia, Australia og Kanada.
Pasientene i fase II-studien fikk NSAIDs, cox-II-hemmeren (Celebra).
- Legemiddelet ble godt tolerert, men mange falt ut fordi vi hadde for strenge inklusjonskriterier. I neste studien vil vi bruke ibuprofen i stedet og har også justert noe på smak i ernæringsdrikken og på treningen.
Konsensusartikkel
Kaasa og Florian Strasser har tidligere vært medforfattere på en såkalt konsensus- eller klassifiseringsartikkel om kakesi som ble publisert i The Lancet Oncology.
– Det er en sammenheng mellom det vi skrev og studien nå. Den røde tråden er at i Lancet-studien anbefaler vi at legene må begynne å behandle pasientene i tidlig fase, før de blir underernærte. Vi må plukke ut dem som er i risikogruppen. I den nye studien som Strasser nå har presentert på ASCO, har vi brukt disse kriteriene for tidlig kreftkakeksi.
Lancet Oncology-studien var et resultat av et EU-samarbeid som Kaasa ledet i sin tid. Ifølge Kaasa var studien omtalt som en av de 10 mest leste i 2014.
Oppgitte interessekonflikter: Abbot har bidratt med ernæringstilskuddet. Ellers er dette ifølge Stein Kaasa en uavhengig studie, og han har ingen oppgitte interessekonflikter.