Prøver ut stadig flere målrettede legemidler

CHICAGO/ASCO 2015: - Vi har gjort formidable fremskritt i behandling av mange former for blodkreft, men det er fremdeles pasientene som har få behandlingsalternativer, sa doktor Charles J. Ryan, pressetalsmann for ASCO på pressekonferansen lørdag.
Her ble det lagt frem resultater fra fire studier hvor nye målrettede legemidler er prøvd ut.
Reduserte tilbakefall
Én av studiene var gjennomført på pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL). Behandlingen varierer fra pasient til pasient og kan blant annet omfatte cellegift, monoklonale antistoffer som rituximab, en kombinasjon av målrettede legemidler eller stamcelletransplantasjon.
Nå viser en fase III-studie som har fulgt opp 578 pasienter i median 17 måneder at risikoen for tilbakefall eller død reduseres med 80 prosent dem som fikk kombinasjonen bendamustin/rituximab (BR) og i tillegg tyrosinkinase-hemmeren ibrutinib. I placebogruppen, som fikk BR og placebo, hadde halvparten av pasientene fått tilbakefall eller var døde etter 13 måneder.
Dr. Asher Chanan-Khan ved Mayo-klinikken, som la frem studien på pressekonferansen, omtalte resultatene som oppsiktsvekkende. Den dobbeltblindede randomiserte studien er gjennomført i 21 land og er finansiert av legemiddelselskapet Janssen.
Stoppet studien tidlig
Et annet målrettet legemiddel, obinutuzumab (Gazyvaro) er prøvd ut i en studie av pasienter med lavgradig Non Hodgkins lymfomer.
Den såkalte Gadolin-studien er en fase II-studie som har sammenlignet standardbehandling med cellegift (bendamustin) og kombinasjonsbehandling med tillegg av obinutuzumab.
Hos pasienter som ikke lenger har effekt av ritumixab, som i likhet med obinutuzuab er et såkalt anti-CD20 monoklonalt antistoff, var gjennomsnittlig varighet av remisjon (sykdomsbedring) 29,2 måneder i intervensjonsgruppen mot 14 måneder hos dem som bare fikk cellegift.
Lavt antall hvite blodceller og infusjonsrelaterte reaksjoner forekom litt oftere i kombinasjonsgruppen, mens andelen med lave blodplateverdier, anemi og lungebetennelse var høyere i gruppen som bare fikk cellegift.
Studien, som ble stoppet tidlig på grunn av resultatene, og er finansiert av Genentech Inc. og F. Hoffman-La Roche Ltd.
Lindret plager ved myelofibrose
Pasienter med den sjeldne kreftformen myelofibrose kan også ha fått et nytt behandlingsalternativ med det målrettede legemiddel pacritinib, en såkalt JAK-hemmer.
Legemiddelet viste etter 24 ukers behandling at 19 prosent av pasientene i pacritinib-gruppen hadde positiv respons, målt ved redusert størrelse av milten, sammenlignet med bare 4,7 prosent i gruppen som fikk optimal standardbehandling. Den positive effekten kom etter fire uker.
I en subgruppe av pasienter med de laveste blodplateverdiene og som ikke kunne behandles med ruxolitinib, oppnådde én av tre pasienter i pacritinib-gruppen reduksjon av forstørret milt, mens dette ikke forekom hos noen i kontrollgruppen.

Pacritinib bidro også til at drøyt 25 prosent av dem som tidligere var avhengig av blodoverføring, ikke lenger trengte slik behandling.

Vanlige bivirkninger er oppgitt å være diare, kvalme og oppkast.

Nå venter forskerne på flere studier som vil kunne si noe om antistoff kan bidra til økt overlevelse.

Myelofibrose fører til ukontrollert deling av myeloide stamceller og er en kronisk sykdom hvor beinmargen gradvis erstattes av bindevev og mister evnen til å danne blodceller. Årlig får cirka 25 personer i Norge myelofibrose, og sykdommen er uhelbredelig.

Studien er finansiert av CTI BioPharma Corp.
Lengre tid til progresjon ved benmargskreft
En fase II-studie på myelomatose var den siste av de fire utvalgte studiene på nye antistoffer. Her ble pasienter, som tidligere hadde fått tre eller flere førstelinjebehandlinger, randomisert til to ulike doser av det monoklonale antistoffet daratumumab.
Snaut tre av ti pasienter hadde effekt, og median varighet før tilbakefall var 7,4 måneder. Daratumumab bidro til 3,7 måneder lengre tid til sykdomsprogresjon. Etter ett år var 65 prosent i live.

Benmargskreft er en uhelbredelig sykdom, og de som ikke har tilstrekkelig effekt av protease-hemmere og eller immunologiske legemidler, har dårlig prognose og få behandlingsalternativ. I dag er det bare omtrent halvparten av pasientene med benmargskreft som er i live fem år etter diagnosen.

Studien er finansiert av legemiddelselskapet Janssen.