Fant puslespill-brikke i genpåvirkning

CHICAGO/ASCO: Det er kjent at høy tetthet i brystvev, blant annet vist på mammografi, er en risikofaktor for brystkreft. Brystkreft utvikles oftest der brystvevet er tett, og kvinner med høy brystevevstetthet har 3-6 ganger høyere risiko for å få brystkreft enn kvinner med lav brystvevstetthet.
Norske forskere har i et samarbeid med internasjonale forskere undersøkt hvilken betydning sårbarhetsgener sammen med østrogen har for mammografitetthet.
Førsteforfatter, lege og stipendiat Frøydis Nyborg Fjeldheim presenterte resultatene på postersesjonen mandag.
Sårbarhetsgener
Målet med studien var å se om det er en sammenheng mellom daglig variasjon i østrogen hos yngre kvinner, mammografitetthet og sårbarhetsgener.
Sårbarhetsgener er såkalte enkelt nukleotider (SNPs), de minste byggestenene i genet som koder for østrogenreseptor alpha, ESR1. De sårbarhetsgenene som ble studert måtte være såpass vanlige at man fant disse hos minst 20 prosent av de deltakende kvinner.
Fant sammenheng
Og forskerne fant en sammenheng:
– Kvinner med den vanligste varianten av syv av de utvalgte sårbarhetsgenene (SNPene) på ESR1, har mellom tre til seks ganger høyere odds for å ha høy mammografitetthet  - over median, sier Frøydis Nyborg Fjeldheim til Dagens Medisin.
Sterkest sammenheng mellom sårbarhetsgene og mammografitetthet fant forskerne for kvinner med en kroppsmasseindeks (KMI) på 23,6 eller lavere.
– Østrogen øker celledeling, som igjen er forbundet med brystkreft, og celledeling kan også reflekteres ved en økt mammografitetthet.  Vår hypotese var at genuttrykket på østrogenreseptoren bestemmer tettheten i brystvevet, noe vi fant holdepunkter for, forteller Nyborg Fjeldheim, som er lege ved Avdeling for kreftbehandling, OUS Ullevål og stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Betydning av arv
Hun legger til at studier viser en stor variasjon, fra 10-60 prosent, når det gjelder betydningen av arv for mammografitettheten.
– Vi kjenner ikke hvilke gener og betydningen av sårbarhetsgener kan også være relatert til livsstilsfaktorer. Variabiliteten i mammografitetthet kan forklares også med andre risikofaktorer som for eksempel barnefødsler og kroppsvekt, forteller Nyborg Fjeldheim.
EBBA-studien
Undersøkelsen er gjort på 202 friske kvinner i alderen 25-35 år som har regelmessig menstruasjon, og som deltok i den såkalte fra EBBA-I studien (Energy Balance and Breast Cancer Aspects), en norsk initiert studie ved Universitetet i Tromsø, ledet av professor Inger Thune. 
Østrogennivå ble målt daglig i spyttprøver, og analysene ble utført ved Harvard University. Alle kvinnene fikk tatt mammografi på dag 7-12 i menstruasjonssyklusen. Mammografibildene ble avlest ved bruk av en computerassistert metode. Sårbarhetsgenene ble analysert ved Fred Hutchinson Cancer Center i Seattle.
– Vi vet lite om brysttetthet og gener hos unge kvinner. Vår studie er én liten brikke i et stort puslespill. Her er det millioner av puslespill-brikker som skal til for å kunne si noe sikkert om sammenhengen mellom gener, brysttetthet og risiko for brystkreft, kommenterer Nyborg Fjeldheim.