Billig medisin med god effekt på tarmkreft

CHICAGO/ASCO 2015: Det finner en norsk studie som presenteres på ASCO. Simer Bains, LIS-lege i onkologi ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet og stipendiat ved Norsk Senter for Molekylærmedisin, er førsteforfatter av studien.
Hun legger frem resultatene som muntlig abstraktpresentasjon lørdag ettermiddag.
– Multivariate analyser viser 14 prosent bedre totaloverlevelse hos de som bruker aspirin og 25 prosent bedre tarmkreft-spesifikk overlevelse, forteller Simer Bains til Dagens Medisin.
Lite bivirkninger
Blant de som tok aspirin (ASA/acetylsalisylsyre) og hadde tarmkreft, hadde 19,2 prosent dødd av sykdommen i løpet av median observasjonstid på 2,5 år.
For ikke-ASA-brukere var denne andelen 33,5 prosent. Av 25.644 som fikk diagnostisert tykk- eller endetarmskreft (kolorektalkreft) i perioden 2004-2011, var 6.109 av dem ASA-brukere.
Resultatene er korrigert for alder, kjønn, stadium, tumor lokalisasjon, differensieringsgrad/svulstaggressivitet og annen legemiddelbruk som antas å ha effekt på sykdommen.
De som stod på aspirin var ofte eldre og generelt sykere populasjon, og fikk gjerne flere andre legemidler, særlig hjertemedisiner.

– Aspirin er et billig medikament og har lite bivirkninger, og dette gjør funnene ekstra interessante, påpeker Bains.
Antitumor immunitet
ASA/aspirin, tilhører gruppen ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, såkalte NSAIDs. ASA har både smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. I Norge selges acetylsalisylsyre (ASA) som aspirin, albyl-e og dispril.

– Vi tror effekten av ASA bidrar til å stimulere antitumor-immunitet ved å oppheve cox-II og prostagladin-E2-indusert hemming av den tumorrettede immunresponsen. Men de eksakte mekanismene kjenner vi ikke. Gruppen vår har publisert flere tidligere studier basert på musemodeller og i klinisk materiale fra kolorektalkreftpasienter, som viser at cox-II-hemmere kan stimulere antitumor-immunrespons. Det er vist ved cox-II-hemmere, som tilhører samme gruppe, at legemiddelet har effekt på immunsystemet, sier den unge forskeren.
Uselektert materiale
Tidligere forskning har funnet lavere kreftforekomst og lavere kreftdødelighet hos personer som bruker aspirin.
– Det er gjort mye forskning på ASA og primærforebygging av tarmkreft.  Vi er ikke de første som forsker på ASA i sekundærforebygging, men vi er de første med et så stort og godt kvalitetssikret datamateriale, sier Bains.
Dataene i studien er hentet fra Kreftregisteret og Reseptregisteret.
– Vi har derfor et uselektert materiale som inkluderer alle norske pasienter diagnostisert med kolorektalkreft mellom 2004 og 2011, bemerker Bains.
Hun forteller at det nå er flere studier på gang.
– Blant annet skal det gjennomføres en randomisert multisenterstudie i Norge hvor kolorektalkreft-pasienter med levermetastaser skal randomiseres til ASA eller placebo.
Trengs mer forskning
– Hvordan kan dere bruke funnene i klinisk praksis?

– Det er en problemstilling vi allerede har møtt. ASA øker risikoen for blødning i magen og i hjernen, så vi må veie fordelene opp mot ulempene. Som kliniker skal vi ikke gi råd før det foreligger sterk evidens, og vi må derfor gjøre individuelle vurderinger sammen med pasienten. Vi har ikke god nok dokumentasjon til å konkludere ennå. Vår studie var en observasjonsstudie, så jeg er ikke klar for å gi noen råd om ASA-bruk til tarmkreftpasienter ennå, svarer Simer Bains.