Norske kreftforskere holdt prestisje-presentasjoner

CHICAGO: Naume, som har ledet en stor studie med 1121 brystkreftpasienter, fikk æren av muntlig å presentere forskningsresultater til kolleger fra hele verden under 50-årsjubileet til American Society of Clinical Oncology (ASCO).
Resultatene fra studien «Secondary Adjuvant Treatment with Taxotere» (SATT) var blant de viktigste bidragene fra Norge under verdens største kreftkonferanse, med hele 33.000 deltakere. Etter presentasjonen, der Naume fikk flere spørsmål fra salen, ventet applaus fra norske kolleger på gangen.
- Dette er et imponerende stykke arbeid og spennende resultater, sier lederen av Norsk onkologisk forening, Stein Sundstrøm. Han synes det er svært gledelig med tre norske presentasjoner på samme ASCO-møte.
- Jeg kan ikke huske sist det skjedde, sier Sundstrøm.
Stor studie
Naume har jobbet med studien siden 2003 og fulgt pasientene i syv år. - Vi var blant de første som laget en intervensjonsstudie basert på å påvise kreftceller i benmarg. Det er gøy å presentere dataene på en viktig konferanse, der det blir lagt merke til, sier overlege og professor Bjørn Naume ved OUS Radiumhospitalet til Dagens Medisin.
Etter at pasientene var operert og ferdige med cellegiftbehandling, har Naume og kollegene fulgt pasientene opp med flere benmargsprøver.
I perioden mellom primærbehandling og eventuelt tilbakefall, gis det vanligvis ikke noen behandling. Naume ønsket å undersøke om det er mulig å utnytte dette «vinduet» til å finne ut hvilke pasienter som har risiko for tilbakefall, og å gi dem en annen type cellegiftbehandling. Å gi tilleggsbehandling til alle, er ikke ønskelig på grunn av bivirkninger.
Kreftceller forsvant hos 79 prosent
- Målet har vært å monitorere enkeltstående tumorceller i benmargen etter standardkjemoterapi (FEC) som ble gitt rett etter operasjonen, for slik å kunne identifisere hvilke pasienter som har høy risiko for tilbakefall, sier Naume.
Pasienter som ikke fikk påvist disseminerte tumorceller (DTC) i benmargen tre og ni måneder etter kjemoterapi fikk ingen behandling, mens pasienter med slike kreftceller fikk seks kurer med cellegiften docetaxel. Både én og 13 måneder senere ble det foretatt en ny benmargsanalyse av disse pasientene, som utgjorde cirka åtte prosent av utvalget.
- Vi fant at tumorcellene i benmargen forsvant hos fire av fem pasienter etter denne behandlingen. Pasientene som fikk endret sin status, hadde en meget god prognose, sier Naume.
- Reddet liv
De som fortsatt hadde kreftceller etter denne behandlingen, gikk det desto dårligere med ved at cirka halvparten fikk tilbakefall. Selv om studien ikke er randomisert og resultatene dermed ikke kan sammenlignes med en kontrollgruppe, mener Naume at den ekstra behandlingen har bidratt til å redde liv.
- Analysene taler for at docetaxel kan forklare at tumorcellene forsvant og at prognosene ble betydelige bedre. Disse pasientene fikk like god prognose som dem som ikke hadde kreftceller i benmarg på noe tidspunkt, sier Naume.
Kan også lete i blod
- Hva vil dette bety for norsk kreftbehandling i fremtiden?
- Jeg tror prinsippet med å lete etter tegn til enkeltstående kreftceller etter operasjon, kan bli en viktig del av fremtidig oppfølging for å tilpasse behandlingen. Om det gjøres best ved benmargsanalyse eller ved hjelp av sirkulerende tumorceller eller tumor-DNA i blod, må testes i videre studier, sier Naume.
En benmargsanalyse koster i dag rundt 2000 kroner - og er dermed ikke et spesielt dyrt tiltak. Kan man unngå behandling eller hindre tilbakefall, kan man spare store summer, påpeker Naume.
Interessekonflikter: Bjørn Naume oppgir ingen interessekonflikter i forbindelse med denne studien.
Dagens Medisin 12/2014