Kreftleger har høy risiko for å bli utbrent

CHICAGO, ASCO 2014: Inn i mellom alle foredragene om pasientbehandling, hadde the American Society of Oncology (ASCO) ryddet plass på kreftkongressen i Chicago til en annerledes sesjon om hva kreftleger kan gjøre for å unngå utbrenthet eller «compassion fatigue».

Fenomenet kan oversettes med omsorgstretthet eller medfølelsesutmattelse, og rammer ofte yrkesgrupper som avkreves stor evne til å vise innlevelse og omsorg over tid.

Overlege Anthony Back ved Seattle Cancer Care Alliance har nylig avsluttet en stor studie med 1490 onkologer. Nær halvparten, 44 prosent, scoret positivt på symptomer for emosjonelt utbrenthet.

Utbrent, men fornøyd
- Det begynner ofte med symptomer som ligner på lett posttraumatisk stress; hyperaktivitet, man prøver å undertrykke vanskelige tanker, men de dukker likevel opp når man er sammen med kone og barn, sier Back.

Selv om en høy andel av kreftlegene viste tegn på utbrenthet, rapporterte likevel 82 prosent at de var fornøyd med karrieren.

I snitt arbeidet kreftlegene i undersøkelsen 52 timer i uken. Jo flere timer med pasientkontakt, dess høyere var risikoen for å bli utbrent. Typiske symptomer er frustrasjon, følelse av maktesløshet og at arbeidet ikke betyr noe.

Mulig å komme ut av det
Ifølge Back fører utbrenthet til at det gjøres flere medisinske feil og mindre fornøyde pasienter.

- Alle kan få det, du kan ha det, men du kan også komme ut av det. Jeg ser ofte at leger avskriver sine kolleger når de er utbrent. Det må vi endre på, oppfordret Back, som understreker viktigheten ved å ta vare på seg selv for å kunne gi pasientene den beste behandlingen.

Patricia Potter, leder av forskningsavdelingen ved Barnes Jewish Hospital presenterte en studie med 153 helsepersonell som deltok i et program for å motvirke omsorgstretthet. Diagnosen innbefatter både traumatisk stress og utbrenthet.

- Typiske tegn er tap av humor, nervøsitet, flere sykedager, sinne mot kolleger og vegring mot å gå på jobb. Dette skaper også problemer hjemme, sier Potter, som nevner søvnløshet, mindre seksuell lyst og overspising.

Dårligere kommunikasjon
Faren ved slik medfølelsestrøtthet er at man ikke orker å kommunisere godt nok med pasienten.

- Dette merker pasienten, sier Potter.

Programmet som Potter og kollegene har utviklet består av avslapningsøvelser mot stress og refleksjoner over hvorfor man gikk inn i omsorgsyrket. Etter seks måneder med oppfølging gikk det bedre med mange av deltakerne.

- Det er viktig å finne måter å håndtere stress. Du må finne en måte å skru av. Reflekter over karrieren og hva som er verdifullt for deg. Ha godt samspill med kolleger og øv på å ha omsorg for deg selv. Ta dette seriøst og gjør det du kan for å sikre godt fysisk og psykisk velvære, rådet Potter.

Nødvendig å stenge av
Paul Deignan jobber med krisehåndtering for helsepersonell i New Hamphire, og sammenligner kreftlegers hverdag med politi, ambulansearbeidere og brannmenn. Alle tilbyr omsorg, redder liv, opplever mye stress. Mange sliter også med å ta godt nok vare på seg selv.

- Medfølelse er en styrke og det er et privilegium å være til stede for andre, men det er også en stor utfordring. Det er nødvendig med en emosjonell vegg for å gjøre jobben, men noe av stresset blir likevel værende med oss, sier Deignan.  

Han oppfordret legene i salen til å stille seg spørsmål som «hva kan jeg gjøre for å redusere stress?» og «hva kan andre gjøre for meg?»

- Øv på selvomsorg
- Vi har en forpliktelse overfor pasienter og oss selv om ikke å bli skadet av arbeidet. Du kan øve på selvomsorg, sier Deignan.

Arbeidsplasser som tar omsorgstretthet på alvor har ifølge Deignan bedre produktivitet, mindre sykefravær og høyrere tilfredshet både blant pasienter, tilsette og deres familier.