Kreftsyke får cellegift rett før døden: Ny studie skal gi innblikk i hva pasientene selv tenker om behandlingen

Flere studier viser at det ikke er uvanlig at pasienter som dør av gynekologisk kreft har fått kjemoterapi i løpet av de 30 siste dagene av livet. Dette til tross for at pasienter med spredning har lav sannsynlighet for å respondere på en ny kur etter å ha fått flere behandlingslinjer.

Nå har norske forskere startet opp en ny studie i samarbeid med internasjonale kolleger for å kartlegge hva pasientene som nærmer seg livets slutt, selv mener om, og foretrekker, når det gjelder behandling.

– Vi trenger en bredere forståelse av denne fasen for å gi bedre omsorg, sier overlege og professor Kristina Lindemann ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

«Hva er viktigst?»

Lindemann deltok under årets amerikanske kreftkongress ASCO 2023, hvor hun deler informasjon om den nyoppstartede studien med kreftforsker-kolleger fra hele verden.

I studien, som har fått navnet Peace, skal forskerne snakke med pasienter som har gynekologisk kreft med spredning og en forventet levetid på rundt fire måneder. Pasientene kan være i en situasjon hvor de får anti-kreftbehandling, eller være til observasjon eller få palliativ behandling. I tillegg inkluderes én pårørende per pasient, men det er ikke obligatorisk for at en pasient skal kunne delta i studien.

I arbeidet med studien er forsker Kristina Lindemann opptatt av å finne ut hva som er viktigst for pasientene og deres pårørende: 

Les mer:

SV fremmer forslag om styrking av barnepalliasjon

– Er det de somatiske aspektene? Kommunikasjon eller «shared decision making»? 

Slik kunnskap kan forhåpentligvis brukes til å bedre behandlingen, håper hun. 

Lindemann forteller også at forskerne var spente på om det i det hele tatt var mulig å gjennomføre en studie i denne settingen.

Bygger på tillit

Seks pasienter har blitt innrullert i studien i Norge og Australia etter oppstarten i desember i fjor.

– Det har vært god rekruttering nå i starten, så det ser ut til at pasientene og familiene deres ser et behov for mer kunnskap. Men det er også noen som har vanskelig for å forholde seg til sykdommen og døden, og føler at deltakelse vil minne dem for mye på det.

Lindemann påpeker at tillit, god kommunikasjon mellom lege og pasient, og at pasienten får god informasjon om sykdommen og prognosen, er forutsetninger for deltakelse. 

– Når vi forklarer rasjonalet for studien og hva vi vil oppnå med resultatene, er det ofte  at pasienten ønsker å bidra, sier hun.

– Ikke god nok informasjon

I en norsk studie publisert i fjor fikk 15 prosent av kvinnene cellegift i løpet av de 30 siste dagene før døden inntraff. De aller fleste av dem hadde eggstokkreft. Studien inkluderte journaldata om 163 kvinner bosatt i Oslo som døde mellom 2015 og 2017 og ble publisert i International Journal of Gynaecological Cancer.

I en israelsk studie hadde 21 prosent av de 89 pasientene fått cellegift de 30 siste dagene av livet. En italiensk studie viste at hele 38 prosent av 110 pasienter med eggstokkreft hadde fått cellegift den siste måneden i livet.

At studier viser at pasienter får cellegiftbehandling i livets siste fase, tror Lindemann kan skyldes nettopp mangelen på god informasjon.

– Vi ser at pasienter som henvises tidlig til pallliative team, får mindre cellegift og får en behandling som er mer i tråd med deres ønsker, sier hun.

Les mer:

Kreftlege ber om klar beskjed fra toppen om å løfte palliative tilbud

– Min opplevelse er at vi ofte ikke gir god nok informasjon om hva man kan oppnå med behandlingen, hvilke andre muligheter for lindring som finnes – og hva slags ulemper en slik behandling kan ha. Vi er nødt til å formidle håp uten at det bare er knyttet til oppstart av en ny behandlingslinje.

Når studien er gjennomført, håper Kristina Lindemann og kollegene at de kan gå videre med en intervensjonsstudie, men også før dette kan studien ha positive effekter ved å sette fokus på temaet i den kliniske hverdagen, tror hun.

– Er målet å gi mindre behandling?

– Målet må være å gi mindre behandling som ikke gir en god lindring, ingen livsforlengelse, men heller risiko for komplikasjoner og sykehusinnleggelser. Det finnes solide data på at palliativ omsorg er viktigst i denne fasen, og at aktiv målrettet behandling er veldig underordnet.

– Behandler et menneske, ikke en svulst

Les mer:

Store forventninger knyttet til studie om hjernekreft: – Vil være den første målrettede medikamentsuksessen

Assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen mener det er viktig å forske på behandling i livets sluttfase.

– Vi fokuserer mye på overlevelse og nyheter om forlenget levetid. Det er naturlig, men samtidig vet vi at kreft er den største dødsårsaken. Da er det viktig å både forske på god behandling og ha forskning som kan sørge for at man ikke gir behandling som ikke gir nytte. Det er nok fortsatt mange eksempler på at det gis for mye behandling, som gir unødvendige plager, sier Opdalshei.

Han spår at forskerne vil få sprikende svar på sine spørsmål.

– De vil kanskje fort finne ut at det er ulike behov, som det kan være vanskelig for behandleren å forutse. Når en snakker om persontilpasset behandling, snakker en ofte om genetikk, men det kan også handle om ulike behov og forventninger fra den enkelte pasient, sier han.

–  Det er jo det vi snakker om når vi sier at en kreftlege ikke bare behandler en svulst, men et helt menneske.

Dagens Medisin skrev først at Kristina Lindemann er førsteamanuensis. Det riktige er at hun er professor. Saken ble oppdatert 5.6.23, kl. 10:05.