Stor oppmerksomhet om geriatrisk kreft: – Kjempekult!

ASCO, CHICAGO: Selv om den geriatriske pasienten ikke først og fremst skal defineres ut ifra alder, men av komorbiditet og funksjonsnivå, er det lett å gjøre nettopp det. Men sjelden har vel gruppen som er definert som geriatriske pasienter, vært mindre ensartet.

At en eldrebølge venter rundt neste sving, er imidlertid opplest og vedtatt. Det gjorde seg også til kjenne når verdens største kreftkongress, ASCO, ble avholdt i Chicago denne uken.

Mathilde Haraldsen Normann er stråleterapeut og koordinator på Kreftklinikken AS. Hun er en av dem som lot seg imponere over hvor stor plass nettopp geriatrisk onkologi fikk på ASCO.

– Bare det at det har fått sin egen «primary task» er jo kjempekult, sier Normann til Dagens Medisin.

Normann har latt seg imponere over flere at presentasjonene:

– Noen av dem var riktig nok veldig orientert mot amerikanske forhold, men i en presentasjon som het «Social Justice and Equity: Why Older Adults Belong», stilte forskerne spørsmål om hvorfor vi i det hele tatt ser på disse pasientene som en spesifikk gruppe. Og om vi i større grad bør tenke en personspesifikk behandling, sier Normann til Dagens Medisin.

«Silver tsunami»

Hun viser til at en mann på 70 år ikke nødvendigvis vil kjenne seg igjen i en gruppe av geriatriske pasienter.

– Så hvem er egentlig gruppen med geriatriske pasienter? spør Normann seg, men mener det ikke er noe galt med begrepet i seg selv.

– Når vi lager begreper med medisinsk terminologi, bør pasientene føle seg hjemme i dem. Særlig fordi vi har en kommende «silver tsunami» på vei. Pasienter lever lenger og mange er i veldig god form. Da er det så viktig at vi kan tilby en persontilpasset behandling som gjør at vi ikke «knekker» dem med behandling, og med dette tar ifra dem livskvalitet. Vi må tenke avansert om de eldste pasientene, rett og slett fordi de er en avansert gruppe å behandle, sier hun.

– En annen utfordring for geriatriske pasienter er at mange fungerer godt på hjemmebane, men ikke like godt i et sykehusmiljø. Derfor er det viktig å ta i bruk screeningverktøy for kognitiv og fysisk evaluering, for å ivareta pasientens autonomi og medbestemmelse i behandlingen og sørge for at de er innforstått med konsekvensene av den behandlingen de takker ja til, oppsummerer hun.

Må ikke underbehandle – eller overbehandle

Dette er Siri Rostoft, spesialist i indremedisin og i geriatri, overlege og professor ved OUS/UiO, helt enig med Normann i.

– Det er stor forskjell mellom pasienter med samme alder. Mange er spreke og har lang forventet levetid – ni år hvis man er en kvinne som har fylt 80 – og disse pasientene skal man ikke underbehandle.

– Andre er skrøpelige, det kan skyldes redusert funksjonsnivå, komorbiditet, underernæring, kognitiv svikt, depresjon – og disse pasientene må man ikke overbehandle.

– Jo eldre og skrøpeligere pasienten er, desto vanskeligere blir «risk-benefit»-vurderingen. Særlig fordi eldre pasienter, spesielt skrøpelige eldre, ikke har vært inkludert i kliniske studier som behandlingsalgoritmene baserer seg på, forklarer Rostoff.

Viktig å kartlegge

For å finne rett behandling, er det også viktig å kartlegge grad av skrøpelighet, gjennom en geriatrisk vurdering som ser på funksjonsnivå, komorbiditet, polyfarmasi, ernæringsstatus, mobilitet, kognitiv funksjon og emosjonell funksjon.

– Og så er det helt sentralt å diskutere med pasienten hvilke outcomes de prioriterer: Bevare funksjon? Leve lengst mulig? Unngå bivirkninger? Slippe symptomer fra svulsten? Bevare kognitiv funksjon? I sum er det spesielt viktig hos eldre å få tak i deres kontekst – hvor er de i livsløpet, hvordan «passer» kreftsykdommen og behandlingen inn i pasientens kontekst. Det er spesielt viktig å fange opp kognitiv svikt, som er hyppig hos de eldste pasientene. Husk at halvparten av personer som er 90 år og eldre i Norge, har demens, minner Rostoft om.

Tar avstand fra begrep

Begrepet «silver tsunami» har hun imidlertid lite til overs for:

– Jeg tar sterk avstand fra et begrep som karakteriserer det at vi har flere eldre som en naturkatastrofe som står i fare for å utslette samfunnet vårt, når det i virkeligheten er en lykkelig situasjon. «Die young or grow old» – vi ønsker jo alle å leve lenge. De fleste i hvert fall, sier hun. Hun anerkjenner at det store antallet eldre mennesker skaper utfordringer for samfunnet.

– Vi ønsker et bedre tilrettelagt helsevesen for de gamle kreftpasientene og mer forskning, sånn at vi har evidensbasert kunnskap om behandlingen som er riktig for dem.

Håper på samarbeid om de eldste

De fleste pasientene som får kreft er over 65 år, og mange av dem har andre sykdommer i tillegg til kreftdiagnosen. Siri Rostoft mener det burde være et krav å inkludere populasjoner som skal bruke kreftmedisiner, i kliniske studier, og hun viser til at både EMA og FDA har jobbet med dette.

– Det er også veldig nyttig hvis de som gjennomfører kliniske studier, måler funksjonsnivå ut over ECOG, mobilitet, kognitiv funksjon og skrøpelighet slik at vi har disse dataene fra studier, og dermed kan vite om medikamenter som er testet ut, passer for den skrøpelige pasienten vi har foran oss.

– Jeg tror samarbeid er veien å gå, sier hun.

OUS-overlegen deltar i et stort europeisk prosjekt – «GerOnTe» – som tar sikte på å forbedre behandlingsforløpet for eldre pasienter med kreft. Prosjektet har nylig fått 5,9 millioner euro i støtte fra EU Horizon 2020.