Gastrokirurg med poster på studie med norsk medisin

ASCO, CHICAGO: Pasientene i studien hadde fått maksimal cytoreduktiv kirurgi med hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (CRS-HIPEC) før de fikk studiepreparatet.

Larsen, som presenterer dataene fra studien i en poster på ASCO 2022, forteller til Dagens Medisin at han og kollegene vurderer cirka 300 pasienter med peritoneale metastaser på Radiumhospitalet årlig.

– Av disse 300 kommer cirka 120-130 til kirurgi hos oss, i håp om at det skal være mulig å fjerne all mikroskopisk kreftsykdom. Der vi klarer det gir vi også HIPEC, og det var 85 som fikk det i fjor. Det har vært et relativt stabilt volum de siste fem årene, sier Larsen.

LES OGSÅ: Kirurg kaller SLV «paragrafryttere» etter kritikk mot studie

– Gjør om buken til en balje
Etter avsluttet operasjon (maksimal cytoreduktiv kirurgi), går pasientene gjennom det som kalles intraperitoneal kjemoterapi.

– I praksis gjør vi buken om til en balje, der vi kjører væske rundt og rundt i bukhulen. Den varmes opp til 42 grader celcius innvendig. Deretter settes cellegift inn i denne væsken, slik at man sikrer jevn konsentrasjon av cellegift i bukhulen, sier Larsen.

Dette er standardbehandling i Norge og flere andre land, og har ifølge Larsen løftet overlevelsesresultatet langt utover hva vanlig cellegift kan gjøre for denne pasientgruppen.

– Vi har i en tidligere studie kunnet vise til 40 prosent femårsoverlevelse. Det er ganske bra for å være peritoneale metastaser, sier kirurgen.

Evaluerer norskutviklet legemiddel
I studien som nå presenteres på ASCO, legges et nytt element til den kompliserte prosedyren: Det utprøvende og radioaktive legemidlet Radspherin fra det norske legemiddelselskapet Oncoinvent. I studien har legemidlet blitt sprøytet inn i bukhulen to dager etter HIPEC.

– Primærendemålet for studien har vært tolerabilitet og bivirkningsfrekvenser. Vi ønsker å se på om dette virker lovende, og om det gir bedre resultater og mindre tilbakefall enn ved kun CRS-HIPEC. Studien har blitt gjort som en doseeskalerende studie. Pasientene følges i 18 måneder, og posteren viser til foreløpige data på tolerabilitet, sier Larsen.

DM har tidligere skrevet om studien, som fikk kritikk fra Legemiddelverket.

Maksimal dose ble anbefalt dose
Status så langt er ifølge kirurgen at alle dosenivåene ble tålt godt, og 7 megabequerell (MBq) (enhet for radioaktivitet red.anm.), som var maksimal dose, ble anbefalt dose.

– Det har ikke vært noe dosebegrensende toksisitet eller dødsfall. Det som har blitt rapportert inn av alvorlige bivirkninger, er vurdert å henge sammen med kirurgi og kjemoterapi, og ikke legemidlet.

Ifølge Larsen er dette en studie der tung kirurgi som CRS er involvert. Operasjonstiden er i snitt 6,5 time for pasienene.

– Vi er vant til at pasienter som gjennomgår CRS-HIPEC får komplikasjoner, og det hadde vi også i denne studien. Men dette skjedde allerede før legemidlet ble administrert.

Blir med i videre klinisk utvikling
– Dette høres ut som en relativt unik studie?

– Dette er en «first in man»-behandling. Ingen andre i verden har fått tilsvarende behandling. Det er gitt annen type strålebehandling i bukhulen tidligere, men ikke med et slikt stoff med liten dybdevirkning og kobling til partikler, sier Larsen.

– Skal du være med videre i den kliniske utviklingen av dette legemidlet?

– Det skal jeg. Vi har nå fått godkjenning fra både Legemiddelverket (SLV) og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) til å gi en større pasientgruppe behandling på høyeste dosetrinn. Vi har hatt ni på høyeste dosetrinn til nå, og vi vil utvide til 30 totalt. Det vil kunne si noe mer om virkningen, sier Larsen, og legger til:

– På lengre sikt håper jeg det kan bli aktuelt med en randomisert fase 3-studie med flere store sentre, med anslagsvis 300 pasienter. Vi hadde egentlig håpet å fullføre denne kohorten i løpet av året, men fordi Oncoinvent støtte på noen produksjonsproblemer, så måtte vi ta en liten pause. Men vi regner med å være i gang igjen umiddelbart over sommeren.

Interessekonflikter: OUS gir Oncoinvent råd om peritoneale metastaser, og Larsen representerer OUS. Han har ingen direkte relasjon til firmaet, som utvikler legemidlet radspherin.