Norske funn kan nyansere synet på tilbakefall ved testikkelkreft

ASCO, CHICAGO (Dagens Medisin): Norske forskere er blant de spesielt utvalgte som får æren av å holde muntlige presentasjoner når fagmiljøer fra hele verden igjen møtes fysisk på den årlige konferansen til American Society of Clinical Oncology (ASCO).

Overlege og førsteamanuensis Torgrim Tandstad ved St. Olavs hospital og NTNU skal legge frem resultater om hvordan det har gått med norske pasienter med testikkelkreft.

Et av funnene tyder på at kreftleger bør endre syn på hvordan de vurderer fremtidsutsiktene ved tilbakefall (residiv).

Ikke enhetlig gruppe

Rundt 300 menn får diagnosen testikkelkreft i Norge hvert år. Dette er den vanligste kreftformen blant unge menn og prognosene er svært gode. Ny behandling har også bedret statistikken ytterligere.

Fra 1980-tallet har fem års relativ overlevelse vært på over 90 prosent, og i 2020 var den på 99 prosent.

Noen pasienter går det likevel dårlig med.

Tidligere forskning har tydet på at spesielt pasienter med spredning som får «sene tilbakefall» – det vil si etter to år eller senere – har en dårligere prognose.

Resultatene som det norske forskningsmiljøet nå presenterer, danner et mer nyansert bilde.

Ulike pasientgrupper

Av totalt 5712 pasienter, var det fikk 472 som fikk tilbakefall. Cirka én av ti pasienter med metastatisk sykdom (spredning) fikk tilbakefall i ettertid. Én tredel av disse igjen, var sene tilbakefall.

– Det går like ille med pasientene som fikk tidlig residiv, som med pasientene som fikk tilbakefall etter fem år. Men det går bra med pasientene som fikk tilbakefall etter mellom to og fem år, sier Tandstad.

– Dette viser at sene residiv ikke er en enhetlig gruppe og ikke bør brukes som en egen klinisk entitet.

Forskerne deler derfor gruppen som får sene tilbakefall opp i tre: Sene tilbakefall (etter to til fem år), veldig sene tilbakefall (etter fem til ti år) og ekstremt sene tilbakefall (etter ti år).

Kan skyldes saktevoksende kreftceller

Tandstad tror at grunnen til at det går best med pasientene som får tilbakefall etter to til fem år, kan være at det i disse tilfellene er snakk om saktevoksende kreft som er mer mottakelig for behandling.

– Kreft er ustabile celler. Får du tilbakefall rett etter at du har fått cellegiftbehandling, så har du sannsynligvis aggressiv sykdom som er resistent mot behandling. Når sykdommen kommer etter lang tid, så er det sannsynligvis ustabile celler som har godgjort seg i mange år, og det er større sjanse for at sykdommen responderer dårlig på behandling.

Overlegen mener at funnene understreker at det er viktig å individualisere behandlingen av tilbakefall og å ha systemer for behandling og rapportering av behandling.

– Testikkelkreft er en sjelden sykdom, og kun sykehus som har lang erfaring og et godt pasientgrunnlag bør behandle testikkelkreft.

Mer utfyllende data

God registerføring gjør at det i Norge foreligger en komplett oversikt over hvordan det har gått med alle de nærmere 6000 pasientene som har fått diagnosen fra 1980 og frem til i dag. Det er disse dataene forskerne har tatt utgangspunkt i.

Tandstad at det at det foreligger utfyllende data, kan forklare hvorfor studieresultatene skiller seg fra tidligere forskningsfunn.

Norge ligger også i verdenstoppen, sammen med Sverige, når det gjelder overlevelsesresultater for testikkelkreft.

Færre sene tilbakefall

Et annet funn som forfatterne trekker frem i abstractet, er at færre norske pasienter får sene tilbakefall.

– Det skyldes nok at vi har samlet behandlingen på få hender og at vi har optimalisert behandlingen, sier Tandstad.

Behandlingen av denne kreftformen er sentralisert til fire sykehus i Norge.

– Vi har blitt gode på kirurgi etter cellegiftbehandling og vi gir mer effektiv kjemoterapi. Vi er også flinkere til å gi den primære behandlingen mer intensivt uten unødvendige utsettelser og dosereduksjoner.

Ingen hvilepute

Endringene har blitt gjort som følge av at det har kommet mer forskning og at legene har fått mer erfaring.

– Vi gjør små endinger for å bedre kvaliteten hele tiden.

Tandstad tror at de gode behandlingsresultatene er forklaringen på hvorfor de ferske funnene fremheves gjennom en muntlig presentasjon på ASCO-kongressen. Men til tross for gode resultater, mener han ikke det er grunn til å hvile på laurbærene.

– Gode prognoser bør ikke bli en hvilepute. En av de største truslene når det gjelder testikkelkreft i dag, er den gode prognosen. Behandlingen har blitt bedre og det er lett å gjøre historiske sammenligninger, og ikke legge seg i selen. Vi må aldri være fornøyde med det vi har gjort og alltid ville bli bedre.

Tandstad presenterer forskningsresultatene søndag 5. juni.