Langvarig behandling av GIST: Fem av tolv var fortsatt kreftfrie etter medisin-stopp

Gastrointestinal stromal tumor (GIST) er en alvorlig, men sjelden kreftform som rammer rundt 70 personer årlig i Norge.

Pasienter som har fått GIST med spredning behandles med kirurgi og kjemoterapi, og anbefales å gå på livslang behandling med såkalt tyrosinkinase-hemmer (TKI) for å hindre at kreften kommer tilbake.

Nå har norske forskere, i samarbeid med to forskere i henholdsvis Sverige og Finland, sett nærmere på om det kan være trygt å avslutte medikamentbehandlingen.

Studieresultatene kan tyde på at noen pasienter kan slippe denne behandlingen i fremtiden.

Funnene ble presentert i en poster på ASCO 2022 søndag morgen amerikansk tid av professor Øyvind Bruland ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

– Dette vekket større interesse enn jeg hadde trodd. Dette er jo litt «motstrøms» forskning, men det kom folk fra hele verden forbi.

Fem av tolv var progresjonsfrie

Tyrosinkinaser er signalmolekyler som er sentrale i reguleringen av for eksempel celledeling. Tyrosinkinase-hemmere er målrettede kreftmedikamenter som virker mot en bestemt signalvei i cellene og bremser veksten av kreftcellene.

12 norske, svenske og finske pasienter har deltatt fase 2-studien som har vært ledet fra Oslo universitetssykehus (OUS).

GIST-er er svulster som utgår fra bindevevet i magetarmkanalen. Alle pasientene i studien hadde fått fjernet primærtumoren med kirurgi, og hadde i utgangspunktet færre enn tre metastaser (spredningssvulster).

Pasientene hadde stått på behandling med tyrosinkinasehemmeren imatinib (Glivec) i mellom fem til 17 år.

Syv av pasientene fikk sykdomsprogresjon etter å ha sluttet på behandling. Fem av pasientene var progresjonsfrie ved oppfølgingstidspunktet – som i snitt var på tre år.

Kan være et alternativ for pasienter med bivirkninger

Overlege Ivar Hompland som er seksjonsleder ved Avdeling for Sarkomonkologi på Radiumhospitalet er førsteforfatter på abstractet. Han deltar ikke på årets ASCO, men utdypet rasjonalet bak studien overfor Dagens Medisin i forkant av kongressen:

– Pasienter med GIST får en veldig god behandling med imatinib som gjør at de lever i mange år og uten at kreften kommer tilbake. Vi har tenkt at det skyldes behandlingen, men det kan også være at de er helbredet for sin kreftsykdom. Derfor ønsket vi å se hvordan det gikk hvis vi stoppet behandlingen etter fem år.

Forfatterne understreker at funnene må tolkes med varsomhet ettersom det er snakk om få pasienter, men konkluderer med at funnene i studien tyder på at det er trygt å avslutte bruken av imatinib for velselekterte pasienter.

Dette kan spesielt være aktuelt for pasienter som plages med bivirkninger, tror Hompland. Han forteller at medisinen blant annet kan føre til at pasientene blir slappe, får væskeopphopning under øynene og diaré.

Positive tegn

Flertallet av pasienter hadde progresjon i kreften, men det var likevel positive tegn, ifølge overlegen.

 – Vi ser på røntgen at alle pasientene har hatt respons på behandlingen. Vi jobber med en artikkel om dette som kommer etter hvert. Alt-i-alt mener vi derfor at det ser ut til å være et godt alternativ å stoppe behandlingen for noen pasienter, og følge dem opp med kontroller.

Pasientene som fikk tilbakefall, ble satt på medikamentbehandling på ny.

– Alle er i live i dag. Så det ser ut til at de aller fleste vil få en god virkning hvis de får tilbakefall og settes på behandling igjen.

Median oppfølgingstid var på 48 måneder.

Overlegen understreker likevel at det er behov for mer kunnskap.

På årets ASCO-program står også en retrospektiv sør-koreansk studie, hvor pasienter har blitt tatt av imatinib-behandling. Hompland understreker at han ikke har sett posteren som skal presenteres, men at det ser ut til at en tredel ikke fikk tilbakefall. Det gir også støtte til at dette kan være et behandlingsalternativ, mener han.

I utgangspunktet ønsket forskerne å inkludere flere pasienter i studien, men det viste seg å være vanskelig fordi andre sarkomsentre i Skandinavia ikke rekrutterte pasienter. Men alle pasientene som de norske legene spurte om å bli med takket ja.  

– Ofte leser man om studier av nye legemidler. Det er ikke så ofte man hører om studier hvor man forsøker å fjerne behandling?

– Det er nok ikke så vanlig, men med større vektlegging av overbehandling, så vil vi kanskje få flere slike studier.

Bygger på klinisk erfaring

Øyvind Bruland var den som sto bak ideen om å teste ut å stoppe behandlingen av pasientene.

– Dels skyldtes dette min kliniske erfaring. Jeg har hatt pasienter som hadde så tunge bivirkninger at de måtte slutte på behandlingen. Mot alle odds gikk det bra. Den andre grunnen til å prøve dette ut, er at strategien har blitt prøvd ut innen kronisk myelogen leukemi tidligere.

Det var denne sykdommen imatinib i utgangspunktet ble utviklet for å behandle. Men for denne sykdommen er det avdekket en molekylær markør som gir et signal om hvor vidt pasientene vil kunne slutte uten å få kreften tilbake. Det har man ikke innen GIST.

– Det blir derfor en litt mer risikabel strategi hos oss, men vi har en biobank med prøver fra disse pasientene og er i gang med å dukke ned i om vi kan identifisere en slik markør også innen vårt felt.

Som et ledd i prosjektet har forskerne også undersøkt hva pasientene synes. Det viste seg at flere av pasientene hadde hatt et håp om å slippe behandlingen.

– Livet uten Glivec er den eneste måten man kan finne ut om man er kurert for sykdommen, sier Bruland, som påpeker at det kan være betryggende for pasientene å vite at de er «GIST-frie».

Pasientene hadde en positiv opplevelse av å slutte på medisinen, og fikk mer energi og færre bivirkninger. Også pasientene som fikk tilbakefall, var positive. Funnene ble publisert i en egen artikkel i Anicancer Research i februar i år.

Interesse fra hele verden

Bruland fikk besøk fra flere verdenshjørner da han presenterte posteren på ASCO.

– Det kom folk fra Spania, Tyskland – og til og med amerikanere. Det var erfarne klinikere som var med på å starte Givec-behandlingen i sin tid. Det viser seg at mange har tenkt på dette, men at de ikke selv har gjort det – og de var glade for at noen hadde gjort det.

Nå har han en liste på 25 ulike institusjoner som er interesserte i å dele data om sine pasienter, såkalte «real world data», for å øke kunnskapen om hvordan det går med pasienter som slutter på denne behandlingen.

Ivar Hompland og Øyvind Bruland oppgir ingen interessekonflikter.