Immunterapi fjernet kreften i en gruppe pasienter med endetarmskreft

ASCO, CHICAGO (Dagens Medisin): – Dette er helt eksepsjonelt, sier overlege og professor Anne Hansen Ree ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og Universitetet i Oslo.

Hun deltar på kreftkongressen ASCO i pinsehelgen og har merket seg de spesielle resultatene fra en studie på 12 pasienter med rektumkreft som ble lagt frem søndag.

Standardbehandling for disse pasientene er stråling og kjemoterapi etterfulgt av operasjon. Målet med studien var å se om det var mulig å skrumpe inn kreftsvulstene noe med immunterapien dostarlimab (Jemperli), før man startet på det vanlige behandlingsforløpet.

Men effekten var bedre enn forskerne hadde håpet på. Etter minst seks måneders oppfølgingstid hadde alle pasientene respondert på behandlingen. Forskerne fant ikke spor av kreften verken på MRI, PET, pasientundersøkelse eller biopsi.

– Første gang i historien

En artikkel om funnene ble publisert i New England Journal of Medicine samme dag som studieresultatene ble offentlig kjent. Studien fikk også omtale i The New York Times. Sisteforfatter Luis A. Diaz Jr. ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center gir følgende beskrivelse av studieresultatene til den amerikanske avisen:

– Jeg tror det er første gang dette har skjedd i kreftens historie.

Da Halfdan Sørbye ved Haukeland universitetssjukehus gjestet DMs sending søndag viste han til at foredragsholder hadde tårer i øynene da hun la frem resultatene.

– Enkel behandling

Tidligere har immunterapi med PD-1/PD-L1-hemmer vært prøvd ut på og vist effekt for pasienter som har fått tilbakefall av tarmkreft. Denne gang er behandlingen brukt i kurativ setting for en mindre undergruppe. Dette gjaldt pasienter med lokalavansert og mikrosatellitt-instabil kreft – det vil si kreft med høy risiko for spredning.

– Dette er helt utrolige data, sa Sørbye da han ble intervjuet om kongressens største nyheter.

– Nå må man følge dette videre for å se hvordan det går, men det er mulig disse pasientene både kan slippe cellegift, stråling og bli friske med en såpass enkel behandling.

Se hele klippet her: Dette er de største nyhetene fra årets ASCO

Rundt 20 pasienter

Årlig får rundt 1300 norske pasienter diagnosen endetarmskreft. Pasientgruppen som er studert i dette tilfellet utgjør rundt ti til fem prosent av gruppen.

Anne Hansen Ree tror behandlingen kan være aktuell for rundt 20 pasienter i året i Norge.

Resultatene bør få følger, mener hun.

– Et retorisk spørsmål er hvilken pasient i denne pasientgruppen som ønsker å gjennomgå stråling, kjemoterapi og omfattende kirurgi, når man er «garantert» å bli tumorfri kun på immunterapi.

– Personlig synes jeg vi skal ta i bruk denne behandlingen uten å vente lenge på formell godkjenning.

Professoren viser til at standardbehandling i dag er kurativ, men at behandling med både stråling, kjemoterapi og kirurgi har store senvirkninger. Det innebærer blant annet nedsatt tarm- og blærefunksjon og seksuell funksjon.

– Dette er livslange effekter. Alt dette er prisen pasientene må betale for å bli friske.

Oppfølging på mellom seks og 25 måneder

I artikkelen i New England Journal of Medicine fremgår det at ingen av pasientene så langt har progrediert eller fått kreft på ny. Dette etter en oppfølgingstid på mellom seks og 25 måneder.

– Men det kan være noen mikroskopiske kreftceller lokalt, eller som i verste fall har spredt seg, sier Ree.

Selv ville hun ikke vært i tvil om hvilken behandling hun hadde ønsket seg.

– Jeg tror kanskje ikke vi vil starte behandling med dette fra vi kommer hjem på onsdag. Men kanskje kan vi starte når disse studiepasientene har blitt fulgt opp i enda ett år – dette er data som styrkes for hver måned som går.

Ree viser til at det er snakk om en dyr behandling, og at det også sannsynligvis vil være behov for tettere oppfølging av pasientene for å fange opp eventuelle tilbakefall. Det må imidlertid sammenlignes med dagens behandling som også er omfattende.

– Jeg tror det er en takknemlig oppgave for en helseøkonom å sammenligne disse modellene for de ulike scenarioene. Fordi dette er kurativ behandling, så tror jeg det vil være enkelt å regne på kostnad for oppnådde kvalitetsjusterte leveår. Jeg vil tro at helserelatert livskvalitet er mye dårligere med den gamle behandlingen enn den nye.

Oppgitte interessekonflikter: Halfdan Sørbye oppgir ingen interessekonflikter. Ree opplyser at hun er studieleder for den forskerinitierte METIMMOX-studien. Forskerne har fått immunterapien nivolumab gratis fra firmaet Bristol-Myers Squibb.

Dagens Medisin dekker kreftkonferansen ASCO i Chicago. Les alle sakene våre her og meld deg på nyhetsbrev.