Flere døde blant menn med høy PSA-verdi

ASCO, CHICAGO (Dagens Medisin): Prostataspesifikt antigen (PSA) er et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata. Høy PSA-konsentrasjon i blodet hos middelaldrende menn er assosiert med økt risiko for prostatakreft senere i livet. Nå har norske forskere undersøkt sammenhengen mellom PSA-verdier og dødelighet av prostatakreft ved hjelp av norske registerdata.

– Tidligere ble alle målinger på under fire ansett som normale. Vi har sett på menn som hadde en første prøve med en PSA på under 4 ng/ml. Vi har spurt oss om hvor stor risiko det var for at mennene kom til å dø etter hvert, sier overlege Jan Oldenburg ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Han la frem foreløpige resultater under en postersesjon på ASCO 2022.

Fra 0,2 til 3,2 prosent

Forskerne har tatt utgangspunkt i registerdata for i overkant av 150.000 menn tatt i perioden 1995–2006. Mennene var i aldersgruppen 40–69 år. Ingen av mennene hadde prostatakreft fra før.

Studieresultatene viser at 0,23 prosent av mennene fikk påvist de laveste PSA-verdiene (under 1) – med 189 dødsfall blant 81.982 menn.

I gruppen med de høyeste verdien (3–4) var prosentandelen på 3,22 prosent – 274 dødsfall blant 8517 menn.

– Det betyr at forskjell i PSA innenfor «normalområdet» kan medføre mer enn ti ganger høyere risiko for å dø av prostatakreft. Det innebærer at PSA kan anses om en sensitiv tumormarkør. Mange anser PSA som dårlig tumormarkør siden den kan være lav ved aggressiv prostatakreft, og kan være høy hos andre uten at det foreligger prostatakreft.

Oldenburg presiserer at andre forskere også har gjort lignende funn, men at man i den norske studien har inkludert ytterligere informasjon.

– En svensk studie hvor forskerne benyttet prøver innhentet i forbindelse med hjerte-/og karsykdom, har vist en økning i risikoen for å dø, også ved lave PSA-verdier. Vi har i tillegg data om diagnose.

Gir ikke svar

Over år har det vært en diskusjon om hvorvidt det bør innføres en generell PSA-screening av menn, men dette er ikke anbefalt i dag. I det nasjonale handlingsprogrammet for prostatakreft vises det til at det «ikke finnes en biologisk grenseverdi for PSA som forteller om en mann har behandlingstrengende prostatakreft eller ikke». PSA-testing kan foretas hos fastlege, men det oppfordres til at legen gir nøktern informasjon om potensielle fordeler og ulemper ved testingen.

Testing anbefales utover dette i utvalgte settinger, som for eksempel ved utredning knyttet til mistanke om avansert kreft. Det anbefales også at menn med økt genetisk risiko for prostatakreft testes regelmessig.

Oldenburg er tydelig på at han mener at dataene som nå foreligger, ikke er praksisendrende, men snarere danner et grunnlag for videre forskning. Det har over år pågått en diskusjon om det bør innføres PSA-screening.

– Funnene er verken i favør eller disfavør av PSA-testing – og sier ikke noe om man bør gi pasientene mer eller mindre behandling. Alle disse spennende spørsmålene som vi alle lurer på, kan vi ikke svare på med dette. Men vi kommer til å kunne stille andre spørsmål etter hvert.

– Hva kan bli et neste steg?

– Man kan for eksempel se for seg at forekomsten av menn som får en primærmetastatisk prostatakreft, er relatert til bruk av PSA-testing. Jeg tenker at menn som tar flere PSA-tester, sannsynligvis er beskyttet mot å få påvist dette fordi man vil behandle en pasient før vedkommende får metastatisk kreft. Men det er en hypotese. Kanskje kan vi stå her på ASCO om et år og snakke om det