Til forhandlingsbordet!

«HANDSHAKES & HUGS», «Elbow Bumps» eller «Greet at 6 Feet». Det var de tre alternative jakkenålene, i fargene grønn, gul og rød, som deltakerne på American Society of Clinical Oncology (ASCO) kunne sette på skjortekragen, for å signalisere til andre i hvor stor grad de har lagt pandemien bak seg og var komfortable med «business as usual». Det fantes mange i hver kategori når kongressen ble arrangert igjen i full skala, for første gang på tre år. Og det hersket ingen tvil om at mange var utsultet på faglige diskusjoner og sosialt samvær.

ASCO er verdens største kreftkongress, arrangert i Nord-Amerikas største kongress-senter. Fem dager, over 7000 abstrakts og rundt 30.000 deltakere.

Det var riktignok ikke like mange nordmenn til stede som tidligere år, men de som var der, fikk ferske data på nye, praksisendrende behandlinger med seg hjem. Noen av dem ligger enda litt frem i tid, mens andre kan tas i bruk med en gang, for eksempel medisinen trastuzumab deruxtecan (Enhertu), for behandling av brystkreft.

DATAENE som ble lagt frem under hovedsesjonen, til spontan og stående applaus, viser at pasienter med såkalt HER2-lav brystkreft som fikk medisinen, fikk litt over seks måneder forlenget levetid. Det kan kanskje høres lite ut, men for disse kvinnene – som allerede har prøvd alt – betyr dette utvilsomt mye. Ved private klinikker kan denne medisinen benyttes umiddelbart, fordi den allerede har markedsføringstillatelse og er i bruk i det private for den mindre andelen kvinner med HER2-positiv brystkreft. 

I det offentlige må man vente på et vedtak fra Beslutningsforum.

3994 KVINNER ble diagnostisert med brystkreft i 2021, ifølge ferske tall fra Kreftregisteret. 80 prosent av dem var HER2-negative, og av disse kan en høy andel ha en grad av HER2, som igjen gjør at de kan respondere på denne behandlingen. Det er liten tvil om at dette vil legge press på Systemet for nye metoder for å innføre bruk til alle. Alvorligheten er der. Men spørsmålet blir om nytten er god nok til å forsvare ressursbruken, det vil si prisen, som ifølge OUS-forsker Olav Engebråten har en utsalgspris på i overkant av 22.000 kroner per ampulle, eller 1,5 millioner kroner per år.

Dette vil følgelig gå på bekostning av andre behandlinger til andre pasientgrupper, noe som ikke alltid kommer frem i mediedekningen rundt innføring av nye medisiner.

BRYSTKREFTMEDISINEN er bare én av mange nye og lovende behandlinger som er på trappene. Derfor er det avgjørende for pasientene at systemaktørene setter seg ved forhandlingsbordet i stedet for å bruke tid på en offentlig krangel om hvilken plass Norge ligger på i forhold til andre land når det gjelder tiden det tar før nye behandlinger når den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Alle er enige om målet: Lik tilgang til de beste medisinene på markedet. De fleste er også enige om at det er bra at vi har et system for innføring av nye metoder som sikrer at våre felles midler benyttes på best mulig måte – oversatt til å få prisen ned så mye som overhodet mulig.

PROBA samfunnsanalyse pekte i november i fjor på manglende tillit mellom systemaktørene som en av hovedutfordringene med Systemet for nye metoder. Dessverre er det lite som tyder på at stemningen er bedre i dag enn for syv måneder siden. Det ser heller ikke ut som om regjeringen er villig til å involvere seg.

Dermed blir det opp til industrien og fagdirektørene å selv begrave stridsøksen og gi hverandre – om ikke «hugs», så i hvert fall «handshakes».