Kjemoterapi ga testikkelkreft-overlevende økt risiko for død av andre årsaker

Dataene fra den populasjonsbaserte kohortstudien blir fremlagt under årets digitale ASCO-kongress. Ragnhild Hellesnes, onkolog og doktorgradsstipendiat ved Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, er førsteforfatter av studien, som har vært en del av hennes doktorgradsprosjekt.

– I denne studien har vi inkludert alle menn diagnostisert med testikkelkreft i Kreftregisteret mellom 1980 og 2009. Dette er tiden etter at man begynte å bruke cellegiften cisplatin mot testikkelkreft. Behandlingen gitt etter 1980 er fortsatt relevant i dag, selv om den har endret seg noe, sier Hellesnes til Dagens Medisin.

– Økt risiko for død
I studien, som har vært et samarbeid mellom alle universitetssykehusene i Norge, har klinisk informasjon som gjelder testikkelkreft og all testikkelkreftbehandling blitt samlet fra medisinske journaler og koblet med data fra Dødsårsaksregisteret. Målet har vært å se på hvordan behandlingen, enten kun kirurgi eller cisplatin-basert cellegift/strålebehandling, har påvirket framtidsutsiktene til testikkelkreft-overlevende. Dødsratene har blitt sammenlignet med dødsrater for en mannlig generell befolkning med samme alder og fra samme kalenderår.

– Det vi ser er at de som kun har blitt behandlet med kirurgi, har en dødelighet lik den man forventer i den generelle befolkningen. De som har blitt behandlet med cellegift eller strålebehandling, har derimot en økt risiko for død sammenlignet med normalbefolkningen i Norge. Det tyder på at det er behandlingen som gjør noe med risikoen for død, sier Hellesnes.

Dødelighet økte med oppfølgingstid
Studien avdekket også at død som følge av en ny type kreft var den viktigste dødsårsaken blant testikkelkreft-overlevende.

– De som dør av testikkelkreft, dør ofte i løpet av de første fem årene etter diagnosen. Det vi fant i denne studien var at dødeligheten av andre årsaker enn testikkelkreft økte med oppfølgingstiden etter testikkelkreftdiagnosen. Risikoen er gjerne høyest 20 år eller mer etter diagnosen, sier førsteforfatteren, og legger til:

– Det er unge menn som får denne typen kreft, oftest er de mellom 20-40 år. De aller fleste blir kurert av testikkelkreft, og det betyr at de skal leve i 40-60 år til som kreftoverlevere. Derfor er det viktig å undersøke hvordan behandlingen de får påvirker deres leveutsikter. Vi fant nemlig også ut at det var de yngste testikkelkreftpasientene som hadde høyere risiko for død, og spesielt de unge som fikk cellegift. Risikoen avtar med økende alder ved diagnosetidspunkt, og for de som er over 50 år ved diagnosetidspunktet er risikoen tilnærmet ikke-eksisterende.

Forskerne fant også ut at testikkelkreft-overlevende ikke bare døde av ny type kreft. Det var også økt risiko for andre dødsårsaker.

– Vi fant blant annet ut at pasientene som hadde fått cellegift hadde en økt risiko for selvmord. Dette tyder på at man i større grad også bør fokusere på den psykiske helsa til testikkelkreftoverlevende. Jeg tenker det er veldig viktig informasjon å ta med seg videre.

Risiko avhengig av antall kurer
I tillegg til å sammenligne dataene om de testikkelkreft-overlevende med det man forventer i den norske befolkningen, ble det også gjort undersøkelser innad i populasjonen med testikkelkreft. Blant annet sammenlignet man de som hadde fått kjemoterapi og strålebehandling med de som kun hadde fått kirurgi.

– Det vi ser er at risikoen etter kjemoterapi avhenger av hvor mange kurer med cisplatin-basert kjemoterapi man har fått. Én eller to kurer er helt trygt, og gir ikke økt dødelighet. Dette gis av og til i adjuvant sammenheng. Tre eller flere kurer påvirker imidlertid dødeligheten. Det bør også nevnes at fordi det å behandle pasienter med èn eller to adjuvante kurer ikke har blitt gjort like lenge som det å gi fire eller flere cellegiftkurer, så er ikke oppfølgingstiden like lang for èn til to kurer. Men ut ifra den informasjonen vi har på det nåværende tidspunkt er det ingen ting som tyder på at behandling med èn eller to adjuvante cellegiftkurer ikke er trygt. Litt av utfordringen er at man må ha lang oppfølgingstid for å undersøke dette nærmere, sier Hellesnes.

Økt risiko for blærekreft
– Er det visse krefttyper som utpeker seg blant de som har overlevd testikkelkreft?

– Noen typer utpeker seg. I alle slike analyser er det alltid noe usikkerhet, men et tydelig funn er at det er økt risiko for å dø av blærekreft etter behandling med cisplatin-basert kjemoterapi. Det henger på greip med tanke på litteraturen: Cisplatin skilles ut gjennom nyrene og påvirker blæreveggen, og blir igjen i kroppen i lang tid. Dette gir langvarig påvirkning av urinblæren. Vi ser også økt risiko for utvikling av kreft man tenker er assosiert med røyk og alkohol, som kreft i lunge, munnhule og leppe. Så røyking kan se ut til å gi en økt sårbarhet hos de som tidligere er behandlet med cellegift. Etter strålebehandling ser vi økt risiko for å dø av kreft som passer med der strålebehandlingen ble gitt: Urinblære, lever, bukspyttkjertel og magesekk.