LOVENDE: Kreftlegene Arne Stenrud Berg og Jan Oldenburg mener begge at man må se litt lengre oppfølgingsdata før man kan konkludere om immunterapi er riktig som adjuvant behandling for nyrekreftopererte.

Foto:

Vil se litt mer langtidsdata for immunterapi etter kirurgi

Den første positive studien på immunterapibehandling av nyrekreftopererte skal presenteres på årets ASCO.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Forskningsresultater fra kreftkongressen ASCO viser at immunterapi med PD-1-hemmeren pembrolizumab (Keytruda) etter kirurgi for nyrekreft, forbedret sykdomsfri overlevelse (DFS) for pasientene.

Foreløpige tall tyder også på forbedret totaloverlevelse (OS) for pasientene. Ved 24 måneder var 96,6 prosent av pasientene i live i immunterapigruppen, i sammenligning med 93,5 prosent i placebogruppen.

Abstractet til studien Keynote-564, tar for seg adjuvant behandling med immunterapien pembrolizumab (Keytruda), for pasienter med operert høyrisiko nyrekreft.

Studien er et av fem late breaking abstracts, som offentliggjøres fredag under kongressen som går virtuelt over den første helgen i juni.

Disse studiene vil bli diskutert i plenary session på kongressen, søndag.

Randomisert studie
For å undersøke effekten av immunterapi etter kirurgi, randomiserte forskerne bak studien 994 pasienter til immunterapi eller placebo. 24 måneder estimert sykdomsfri overlevelse for pasientene som fikk immunterapi var 77,3 prosent med pembrolizumab, sammenlignet med 68,1 prosent med placebo.

Det var noe høyere forekomst av alvorlige bivirkninger i immunterapigruppen, sammenlignet med placebo 32,4 prosent mot 17,7 prosent, men forskerne hevder at det ikke var dødsfall relatert til pembrolizumab.

– Statistisk signifikant
Onkolog Arne Stenrud Berg ved Drammen Sykehus, påpeker at tallene i studien er basert på mediant 2 års oppfølging, etter at abstractet for studien er offentliggjort fredag. 

– Bedringen i sykdomsfri overlevelse er statistisk signifikant med hazard radio 0.68. Det er foreløpig færre dødsfall blant de som fikk pembrolizumab. Totaloverlevelsen etter to år er oppgitt til 96.6 prosent ved pembrolizumab og 93.5 prosent ved placebo. Av 51 dødsfall hadde 18 fått pembrolizumab og 33 placebo. Det er ikke rapportert om dødsfall som skyldtes pembrolizumab, sier Berg til Dagens Medisin, fredag.

Han mener imidlertid at man må se lengre perspektiver før man kan konkludere om resultatene holder til å innføres som standard for pasienter som er operert for høyrisiko nyrekreft.

– Lovende, men...
– Min foreløpige vurdering etter å ha lest abstraktet, er at resultatene er lovende, men at oppfølgingstiden nok er litt kort til å konkludere om immunterapi bør etableres som standard etter operasjon for høyrisiko nyrekreft. Vi vet ikke om kortsiktig bedring i sykdomsfri overlevelse betyr at tilbakefall forhindres, eller om det bare er en utsettelse. Om lag halvparten av slike pasienter vil uten medikamentell tilleggsbehandling være sykdomsfrie etter 5 år.

Berg fremholder at etterbehandling med immunterapi etter kreftoperasjon innebærer at mange pasienter utsettes for potensielle bivirkninger uten å ha nytte av behandlingen.

– Innføring av adjuvant behandling må derfor baseres på overbevisende kliniske gevinster som holder seg over tid, helst med langvarig bedret totaloverlevelse. Det er viktig at man ikke utsetter pasienter for toksisk behandling med mindre man er sikker på at det har god effekt. Disse pasientene kan potensielt ta skade av for mye behandling, sier Berg.

Berg peker på at legemiddelselskapene ofte vil ha høy interesse av å få godkjent nye behandlingsmetoder som immunterapi for flere pasienter, og mener leger og forskere har et ansvar for å vurdere slike studier på en nøktern måte.
– Bør vente
Overlege og professor Jan Oldenburg ved kreftavdelingen på Akershus universitetssykehus er enig i at man bør vente på litt mer data, for å konkludere om adjuvant immunterapi etter kirurgi for nyrekreft bør inføres som ny standard. Overlegen tror resultatene tilslutt blir praksisendrende.

– Endelig ser vi at adjuvant behandling virker, sier han etter å ha lest abstractet.

Oldenburg peker på at flere studier med tyrosinkinaseinhibitorer (TKIer) ikke har vist noe effekt i denne settingen, som etterbehandling for kreft. Han mener at strategien kan bli praksisendrende.

– Jeg tror at gevinsten på overlevelsen vil bli mer tydelig etter hvert. På den andre siden ser vi i økende grad komplett respons på førstelinjes behandling av metastatisk nyrekreft. Det vil si for pasienter med tilbakefall etter nefrektomi. Dermed kan man ikke automatisk sidestille tilbakefall med kronisk sykdom som etter hvert fører til død.
Spent på søndagens presentasjon
Oldenburg er spent på å se presentasjonen av studien, som skal presenteres under plenary session søndag, på ASCO.

– Jeg er spent på hvor mye bivirkninger pasientene har. Det er ikke sikkert at det kommer tilbakefall uten behandling. Noen pasienter får fjernet alle kreftceller med kirurgi. Vi vil jo ikke skade pasientene med bivirkninger. De vil nok gå litt mer inn i disse bivirkningene under plenary session og kanskje også på risikogrupper, for å få frem hvem som har høyest risiko for tilbakefall.

Interessekonflikter: Jan Oldenburg oppgir ingen interessekonflikter. Arne Stenrud Berg opplyser å ha mottatt foredragshonorar fra Astellas, Bayer og Novartis de siste fem årene.

Powered by Labrador CMS